SoftBank satser 200 millioner dollar på AI for gravemaskiner

Slik fungerer Gravis’ løsning

Gravis selger først og fremst et ettermonteringssystem – ikke en egen gravemaskin. Gravis Rack er et kontroll- og autonomisett som kan installeres på tungt utstyr fra blant andre Caterpillar, John Deere, Volvo, JCB og Hitachi. Systemet støtter også maskiner fra Case, Develon, Sumitomo og Yanmar.

Løsningen er utviklet for flere automatiseringsnivåer:

• førerstøtte inne i førerhytta
• 3D-veiledning
• fjernovervåking
• fullstendig autonom drift

Sammen med programvarelaget Gravis Copilot skal systemet kunne gjøre en blandet maskinpark delvis eller helt autonom.

Denne produsentuavhengigheten er viktig. Entreprenører velger ofte maskiner ut fra pris, tilgjengelighet, lokale forhandlere og servicebehov. En teknologi som fungerer på tvers av merker, kan derfor være enklere å ta i bruk enn et autonomisystem som er bundet til én bestemt maskinprodusent.

AI-en skal «føle» underlaget

Gravis opplyser at systemet kombinerer kameraer, sensorer, maskindata og fysisk tilbakemelding fra selve utstyret. Teknologidirektør Dominic Jud har sammenlignet tilnærmingen med hvordan erfarne maskinførere tolker underlaget gjennom motorbelastning, vibrasjoner og motstand i hydraulikken.

Selskapet sier at modellene bruker disse signalene til å tilpasse styringen etter jord- og undergrunnskrefter. Trening i simulering skal samtidig hjelpe systemet med å fungere på ulike maskiner og i forskjellige miljøer.

Målet er dermed ikke bare å få en gravemaskin til å følge en forhåndsprogrammert rute. Systemet skal kunne reagere på skiftende terreng mens maskinen graver, lager grøfter, flytter store masser eller laster lastebiler.

Et britisk prosjekt støttet av myndighetene tester svært automatiserte gravemaskiner på seks maskiner i samarbeid med Flannery Plant Hire. Prosjektet skal undersøke oppgaver som grøftegraving, masseflytting og lasting av lastebiler.

Påstanden om 30 prosent høyere produktivitet

Gravis hevder at teknologien kan øke produktiviteten på anleggsplassen med opptil 30 prosent sammenlignet med toppytelse ved manuell drift. Selskapet trekker også frem mulige gevinster innen sikkerhet, redusert behov for omarbeid og oppmåling eller kartlegging av farlige områder.

Her er forbeholdet viktig: 30-prosenttallet kommer fra selskapet selv og er ikke en uavhengig, revidert bransjestandard i dokumentasjonen som ligger til grunn for finansieringen. Resultatene vil blant annet avhenge av maskintype, arbeidsoppgave, grunnforhold, arbeidsflyt og hvor mye autonomi som faktisk brukes.

Fra prototyper til kommersiell drift

Gravis sier at systemene allerede er tatt i bruk sammen med infrastrukturselskaper på fire kontinenter. Tidligere rapporter har også omtalt samarbeid eller leveranser til selskaper som Holcim, Taylor Woodrow, HD Hyundai og Flannery.

Samarbeidet med Flannery er særlig interessant kommersielt. De to selskapene har utviklet en modell der autonome gravemaskiner kombineres med utleie av anleggsmaskiner. Kundene kan dermed leie maskiner som allerede er utstyrt med Gravis Rack, i stedet for å kjøpe inn teknologien og integrere den i egen maskinpark.

Det kan senke terskelen for automatisering. En entreprenør kan være mer villig til å leie en autonom maskin til ett prosjekt enn å gjennomføre en full oppgradering av hele maskinparken og bygge opp et eget robotikkprogram.

Konkurransen fra SafeAI og Teleo

SafeAI og Teleo opererer i nærliggende deler av markedet for automatisering og fjernstyring av anleggsmaskiner. Gravis’ uttalte forskjell er et læringsbasert og maskintilpasset system som skal fungere på tvers av flere merker og størrelser, i stedet for at kunden må standardisere på én produsent.

Det er likevel en strategi, ikke et bevist markedsutfall. Gravis må vise at systemet fungerer stabilt på ulike anleggsplasser, oppfyller krav til sikkerhet og validering, kan integreres uten uoverkommelige kostnader og kan støttes når antallet installasjoner øker.

Anleggsplasser er krevende miljøer. Støv, ujevnt terreng, skiftende last og mennesker som beveger seg uforutsigbart, kan avdekke svakheter som ikke nødvendigvis synes i kontrollerte demonstrasjoner.

Hvorfor SoftBank kaller dette «fysisk AI»

Investeringen gir SoftBanks AI-strategi en tydelig kobling til systemer som oppfatter og handler i den fysiske verden. Det er en annen kommersiell utfordring enn å finansiere programvare eller grunnmodeller: Teknologien må fungere trygt rundt mennesker og maskiner, i miljøer som hele tiden endrer seg, samtidig som den skaper målbar verdi for industrikunder.

Satsingen passer inn i SoftBanks bredere robotikkstrategi. Selskapet har inngått en avtale om å kjøpe robotikkdivisjonen til ABB for en selskapsverdi på 5,375 milliarder dollar. SoftBank har beskrevet oppkjøpet som et ledd i arbeidet med å kombinere kunstig intelligens og robotikk. Avtalen var i den tilgjengelige kunngjøringen fortsatt avhengig av myndighetsgodkjenninger og andre vilkår for gjennomføring.

SoftBank har også etablert Robo HD for å samle robotikkinvesteringene sine. Separat har selskapet inngått en avtale om ytterligere OpenAI-investeringer på opptil 40 milliarder dollar. SoftBanks effektive investering er ventet å bli 30 milliarder dollar, og den samlede investeringen i OpenAI kan etter gjennomføring komme opp i 64,6 milliarder dollar, tilsvarende rundt 13 prosent eierskap. Tallene er avhengige av at transaksjonen gjennomføres og av de endelige vilkårene.

Gravis kan bli et mulig applikasjonslag i denne strategien: intelligens og autonom programvare som settes i arbeid gjennom fysiske maskiner i en stor industrisektor. Investeringen betyr likevel ikke at SoftBank allerede har bygget én samlet AI- og robotikkplattform. Den nærmeste testen er om Gravis klarer å gjøre et teknisk fleksibelt ettermonteringssystem til en stabil og repeterbar løsning på kommersielle anleggsplasser.

Den store testen ligger foran selskapet

SoftBanks investering signaliserer at autonomi i bygg- og anleggsbransjen vurderes som en plattformmulighet – ikke bare som en samling pilotprosjekter. Gravis retter seg mot den enorme bestanden av eksisterende anleggsmaskiner og vil gjøre autonomi tilgjengelig uten å vente på at alle produsentene skal utvikle helt nye maskiner.

Strategien kan gi selskapet en bred vei inn i markedet. Samtidig gjenstår de vanskeligste spørsmålene:

• Kan ett autonomisystem fungere stabilt på tvers av merker og maskintyper?
• Vil entreprenører stole på det i sikkerhetskritisk arbeid?
• Holder produktivitetsgevinsten seg når teknologien møter virkeligheten på kommersielle anleggsplasser?

Finansieringen på 200 millioner dollar gir Gravis ressurser til å finne svarene i stor skala. Om den rapporterte verdsettelsen på 1 milliard dollar viser seg å være berettiget, vil imidlertid avhenge mindre av størrelsen på investeringen enn av selskapets evne til å gjøre løfter om fysisk AI om til pålitelig drift, tryggere arbeidsplasser og lønnsom økonomi for kundene.