Tyrkias vei tilbake til F-35-programmet stanses fortsatt av S-400

Recep Tayyip Erdoğan sier at Donald Trump personlig lovet Tyrkia en vei tilbake til F-35-programmet – og at Ankara forventer at løftet blir holdt. Men uttalelsen beskriver en politisk forpliktelse, ikke en ferdig avtale. Den viktigste hindringen er fortsatt Tyrkias russiskproduserte S-400-luftvernsystem: Amerikansk lov forbyr overføring av F-35-fly til Tyrkia så lenge landet har systemet.

Dette sier Erdoğan at Trump lovet

Erdoğan har sagt at F-35-spørsmålet ble diskutert direkte med Trump, og at han fikk et løfte om Tyrkias retur til programmet. Han sier at han forventer at den amerikanske presidenten innfrir dette løftet.

Dette er mer kategorisk enn Trumps offentlige formuleringer. Under NATO-toppmøtet sa Trump at USA ville oppheve sanksjonene mot Tyrkia og ta stilling til et mulig F-35-salg. Han beskrev også en gjenåpning av Tyrkias adgang som noe administrasjonen ville vurdere – ikke som en allerede gjennomført retur til programmet.

Trump sa senere at utenriks- og finansdepartementet arbeidet med å fjerne sanksjonene som ble innført i 2020. Men sanksjonslettelser og adgang til F-35-programmet er to forskjellige spørsmål. Å oppheve sanksjonene vil ikke i seg selv fjerne det lovfestede forbudet mot å overføre flyene.

Hvorfor Tyrkia ble kastet ut av programmet

Konflikten startet da Tyrkia kjøpte det russiske S-400-luftvernsystemet i 2019. Washington mente at et russisk system i drift samtidig med F-35-fly ville skape sikkerhets- og interoperabilitetsproblemer, særlig fordi sensitiv informasjon om flyet kunne bli utsatt. Kjøpet førte til at Tyrkia ble fjernet fra F-35-programmet og rammet av amerikanske sanksjoner under loven Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, kjent som CAATSA.

Tyrkia hadde deltatt i F-35-programmet som partner og planla å kjøpe minst 100 fly. Landet skal ha investert rundt 1,4 milliarder dollar i programmet før det ble utestengt.

Den juridiske hindringen Trump ikke kan fjerne alene

Paragraf 1245 i den amerikanske forsvarsfullmakten for budsjettåret 2020 forbyr overføring av F-35-fly til Tyrkia. Den amerikanske regjeringen kan bare gjøre unntak etter å ha bekreftet at Tyrkia ikke lenger har S-400-systemet eller tilhørende utstyr, har gitt troverdige garantier om at systemet ikke vil bli anskaffet på nytt, og ikke har kjøpt annet russisk forsvarsmateriell som kan øke risikoen for F-35-flyets kapasitet og systemer. Et eventuelt unntak kan først tre i kraft etter en periode på 90 dager.

Det betyr at en presidentuttalelse ikke er nok til å fullføre et salg. I et brev til Kongressen i juli skrev utenriksdepartementet at Tyrkia ennå ikke hadde oppfylt de juridiske vilkårene for å motta F-35-fly.

Kongressen er også en betydelig begrensning. Amerikanske lovgivere har uttrykt sterk skepsis til et salg, og lovverket gjør at administrasjonen ikke kan sidestille sanksjonslettelser med en automatisk retur til F-35-programmet.

Hva er uklart om S-400-systemene?

Det avgjørende spørsmålet er om Tyrkia faktisk har sluttet å ha S-400-systemet – ikke bare om missilene er satt ut av drift eller lagret. Amerikansk lov viser til både selve besittelsen og tilhørende utstyr. Den krever dessuten garantier mot at systemet anskaffes på nytt.

Medier har omtalt muligheten for at Tyrkia kan overføre systemene til et annet land eller på annen måte kvitte seg med dem. De tilgjengelige kildene dokumenterer imidlertid ingen endelig og offentlig bekreftet ordning som oppfyller lovens krav. En rapport i august beskrev F-35-kjøpet som fastlåst fordi S-400-spørsmålet fortsatt ikke er løst.

Så lenge Ankaras status ikke er avklart og de nødvendige amerikanske bekreftelsene ikke foreligger, er Trumps løfte først og fremst en åpning for videre forhandlinger – ikke et grunnlag for en umiddelbar overføring av F-35-fly.

En del av Erdoğans bredere regionale strategi

F-35-striden utspiller seg samtidig med Erdoğans forsøk på å fremstille Tyrkia både som NATO-alliert og som en selvstendig regional sikkerhetsmakt. I august undertegnet Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan Mecca Joint Defense Agreement. Avtalen sier at et væpnet angrep på ett av landene skal behandles som et angrep på alle tre, og etablerer dermed en ramme for kollektivt forsvar.

Tyrkiske tjenestepersoner har omtalt avtalen som defensiv og sagt at den ikke er rettet mot Iran eller et annet bestemt land. Erdoğan har sagt at ordningen kan åpnes for flere land i regionen, og at visjonen ikke er begrenset til de tre opprinnelige signatarene. Egypt er omtalt som et mulig mål for tyrkisk diplomatisk kontakt, men kildene fastslår ikke at landet er blitt medlem.

Kildene underbygger Erdoğans vektlegging av regionalt sikkerhetssamarbeid og større regionalt eierskap. De dokumenterer derimot ikke konkrete nye forpliktelser om et Syria-besøk, støtteordninger for Syria eller en detaljert pakke for gjenoppbygging av Gaza. Slike påstander bør derfor holdes adskilt fra de dokumenterte utviklingene rundt F-35-programmet og Mekka-avtalen.

Kort oppsummert

Erdoğan sier at Trump lovet Tyrkia en vei tilbake til F-35-programmet. Trump lovet sanksjonslettelser og signaliserte at et salg kunne vurderes. Men Tyrkia har ennå ikke passert den viktigste terskelen: Amerikansk lov krever fortsatt at landet ikke lenger har S-400-systemet, og utenriksdepartementet har sagt at de juridiske vilkårene ikke er oppfylt.

Det er dermed et tydelig gap mellom politiske signaler og juridisk virkelighet. En tyrkisk retur vil kreve en etterprøvbar løsning på S-400-spørsmålet, formelle bekreftelser fra den amerikanske regjeringen og et salg som tåler granskning i Kongressen – ikke bare et løfte fra et NATO-toppmøte.