Russisk angrep rammet ArcelorMittal Kryvyi Rih

Natt til 15.–16. august traff en russisk kombinasjon av missiler og droner ArcelorMittal Kryvyi Rih, Ukrainas største stålverk. Anlegget ligger i Kryvyj Rih, hjembyen til president Volodymyr Zelenskyj. To personer ble drept, mens rapportene oppga mellom 13 og 14 skadde ansatte og innleide arbeidere.

Skader på infrastruktur for kraftproduksjon og masovner tvang selskapet til å stanse deler av produksjonen. Det er foreløpig ikke kjent hvor mange masovner som ble rammet, hvor stort produksjonstapet er eller når full drift kan gjenopptas.

To drept ved stålverket

Selskapets pressetjeneste opplyste at anlegget ble truffet under nattens angrep, og at sentrale systemer i energi- og masovnsektorene fikk skader. Rednings- og søkearbeidet fortsatte etter angrepet. Ukrainske medier meldte senere at liket av et annet offer var hentet ut fra ruinene, slik at det bekreftede dødstallet ved anlegget steg til to.

Antallet skadde varierer mellom kildene. Selskapets uttalelser som er gjengitt i flere medier, omtaler 13 skadde ansatte og innleide arbeidere, mens andre ukrainske og internasjonale rapporter oppgir 14.

Russland bekreftet at anlegget var blant målene

Russlands forsvarsdepartement bekreftet at et industrielt eller militærindustrielt mål ble truffet i den omfattende offensiven. Ukraina og ArcelorMittal beskrev derimot anlegget som en sivil gruve- og metallurgibedrift. De ulike beskrivelsene gjenspeiler striden om hvordan anlegget skal klassifiseres, og om den industrielle virksomheten gjør det til et legitimt militært mål.

ArcelorMittal Kryvyi Rih er et integrert gruve- og stålkompleks og et av Ukrainas viktigste industrianlegg. Skader på egen kraftproduksjon og masovner er særlig alvorlige fordi stålproduksjon er avhengig av kontinuerlig drift gjennom flere tett sammenkoblede trinn. Rapportene bekrefter en delvis produksjonsstans, men gir ikke noe kontrollert anslag for de langsiktige økonomiske konsekvensene.

Del av en større russisk offensiv

Angrepet mot Kryvyj Rih var del av en større russisk nattlig offensiv som også rammet Kyiv, Zaporizjzja, Sumy og andre områder. Det ble meldt om branner, materielle skader og flere ofre.

Zelenskyj sa at Russland i løpet av den foregående uken hadde sendt rundt 1 300 angrepsdroner, mer enn 1 100 styrte bomber og omtrent 100 missiler mot Ukraina. Tallene er presidentens egen vurdering og er omtalt som dette, ikke som en uavhengig verifisert opptelling.

Angrepet kom få dager etter et annet dødelig angrep mot et ukrainsk stålverk. Sju arbeidere ved Zaporizjstal-anlegget i Zaporizjzja ble drept under et russisk angrep, og anlegget stanset midlertidig driften. Ukrainske myndigheter sa at ballistiske missiler levert av Nord-Korea ble brukt, men denne opplysningen er ikke uavhengig fastslått i kildene som er sitert her.

Ukrainske droner mot Moskva-regionen

Samtidig gjennomførte Ukraina et omfattende droneangrep mot Moskva-regionen. Russiske myndigheter sa at minst én person ble drept. Myndighetene i Moskva-regionen opplyste også at en drone forårsaket brann ved et lager tilhørende netthandelsgiganten Wildberries i Podolsk. Opplysningene om dødsfallet og skadene stammer fra russiske myndigheter og må vurderes i lys av det.

Utvekslingen viser hvordan begge sider bruker langtrekkende missiler og droner mot industri-, logistikk- og energirelaterte mål. Den viser imidlertid ikke alene det militære formålet med hvert enkelt sted som blir truffet, eller at alle meldte branner nødvendigvis skyldtes våpnene som ble oppgitt.

Drone krenket rumensk luftrom

I samme tidsrom oppsto også en direkte hendelse med betydning for luftsikkerheten i et NATO-land. Romanias forsvarsdepartement sa at en drone kom inn i rumensk luftrom fra retning av Moldova og ble skutt ned over ubebodd terreng av et spansk F-18-fly på et NATO-oppdrag for luftpatruljering. Dronens opprinnelse var ikke endelig fastslått i Romanias første redegjørelse.

Hendelsen viser risikoen for at angrep nær Ukrainas grenser kan få følger for NATO-landenes luftrom, selv om det ikke finnes bevis i de siterte rapportene for at Romania ble angrepet med hensikt. Nedskytingen var et defensivt svar på en krenkelse av luftrommet – ikke et bevis på at krigen bevisst var utvidet til rumensk territorium.

Hva angrepene forteller

Angrepet på Kryvyi Rih er viktig av to grunner. For det første ble mennesker drept og skadet ved et stort industrianlegg, samtidig som kraft- og masovnsanleggene som holder stålproduksjonen i gang, ble satt ut av funksjon. For det andre skjedde det samtidig med en bredere serie angrep mot ukrainske byer og industrianlegg, ukrainske droneangrep langt inne i Russland og en luftromshendelse som involverte et NATO-land.

Det tilgjengelige materialet gir grunnlag for en forsiktig konklusjon: Krigens industrielle og dronebaserte dimensjoner blir bredere, og angrepene skaper større risiko også utenfor den umiddelbare fronten. Kildene fastslår likevel ikke det nøyaktige strategiske formålet med angrepet på Kryvyj Rih, hvor lenge produksjonen vil være stanset eller hvor dronen som ble skutt ned over Romania, kom fra.