Kinas boligmarked viser få tegn til bred bedring

Kinas boligmarked er fortsatt langt fra en bred og varig gjeninnhenting. Nye boligpriser falt svakt i juli, men nedgangen i salg, investeringer og byggestarter tiltok. Samtidig ble både forbruket og industriveksten svakere, noe som viser at problemene i boligsektoren inngår i en større utfordring: svak innenlandsk etterspørsel.

Boligprisene holder seg under press

Nye boliger i de 70 byene som følges av Kinas nasjonale statistikkbyrå, falt 0,1 prosent i juli sammenlignet med juni. På årsbasis var nedgangen 3,2 prosent. Det var den 37. måneden på rad med fall i nye boligpriser, selv om nedgangen var litt mindre enn i juni, da prisene falt 3,3 prosent.

Utviklingen i de største byene gir heller ikke grunnlag for å snakke om et tydelig vendepunkt. Prisene i første­klassesbyene Beijing, Shanghai, Guangzhou og Shenzhen var samlet sett uendret fra juni. Det avsluttet en forbedring som hadde vart i fire måneder, i stedet for å forlenge den. Bare 17 av de 70 byene rapporterte månedlig prisoppgang, mens andre- og tredjeklassesbyer fortsatt opplevde fall.

Det er også viktig at prisutviklingen bare forteller en del av historien. I perioden januar–juli falt boligsalget, eiendomsinvesteringene og byggestartene raskere enn i første halvår. Det tyder på at både utbyggere og boligkjøpere fortsatt opptrer forsiktig.

Julitallene representerer dermed et tilbakeslag for den forsiktige optimismen fra juni. Da steg prisene på nye og brukte boliger i første­klassesbyene med henholdsvis 0,1 og 0,3 prosent, selv om aktiviteten i boligmarkedet allerede var på vei ned.

En økonomi med et tydelig «K»-mønster

Svakheten begrenser seg ikke til eiendom. Detaljhandelen, som brukes som mål på forbruket, økte bare 0,6 prosent i juli sammenlignet med året før. Industriproduksjonen vokste 4,5 prosent, ned fra 5,3 prosent i juni og under analytikernes forventning på 4,8 prosent.

Noe av svekkelsen kan knyttes til ekstremvær og sesongmessige forhold. Analytikere peker også på at effekten av tidligere forbrukstiltak er i ferd med å avta. Den mer grunnleggende begrensningen er likevel den vedvarende svake etterspørselen blant kinesiske husholdninger.

Dette omtales gjerne som en «K-formet» oppgang: Eksport- og industrirelatert aktivitet holder seg bedre oppe, mens husholdningenes forbruk, private investeringer og boligmarkedet er svakere. Resultatet er en økonomi som i større grad må lene seg på etterspørsel fra utlandet, i stedet for å få kraft fra et selvbærende innenlandsk oppsving.

Hva betyr tallene for kinesisk politikk?

Myndighetene har allerede innført flere tiltak, blant annet lempeligere boligrestriksjoner, billigere finansiering og løfter om å stabilisere markedet. Tiltakene ser ut til å ha bremset enkelte prisfall, men de har ikke gjenopprettet kjøpernes tillit eller stanset fallet i den sentrale aktiviteten i boligsektoren. Det mest presise bildet er derfor en viss stabilisering i utkanten – ikke en bred gjeninnhenting.

Presset på myndighetene øker samtidig. Bruttonasjonalproduktet vokste 4,3 prosent på årsbasis i andre kvartal, ned fra 5,0 prosent i første kvartal, og var svakere enn ventet.

Den politiske utfordringen blir dermed å styrke etterspørselen uten å gjøre økonomien enda mer avhengig av gjeldsfinansiert boligbygging. Det kan innebære tiltak som øker husholdningenes trygghet og forbruk, samtidig som myndighetene må håndtere overtilbudet av boliger og prosjekter som ikke er ferdigstilt. Svak innenlandsk etterspørsel gjør dessuten Kina mer sårbart for risiko knyttet til utenrikshandelen.