Hvorfor den nye opptrappingen i Jemen vekker frykt for full krig

Jemen står overfor den alvorligste faren for en tilbakevending til storkrig siden den FN-forhandlede våpenhvilen i april 2022, ifølge FNs spesialutsending Hans Grundberg. Advarselen kom etter en rekke houthi-angrep med raketter og droner mot regjeringskontrollerte områder, militær gjengjeldelse og økende fare for sivile, havner og handelsskip.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, ba samtidig alle parter stanse handlinger som kan føre Jemen tilbake til full krig. Han understreket at den jemenittiske befolkningen allerede har gjennomlevd mange år med konflikt, fordrivelse og humanitær krise – og at sivile vil betale prisen for en ny opptrapping.

Dette skjedde i august

Den siste eskaleringen har utspilt seg på flere fronter:

• Marib og Hadramout, 6. august: Houthiene brukte ballistiske raketter og droner mot militære anlegg og andre områder under regjeringens kontroll. Ifølge rapporter gjengitt av Security Council Report ble minst 30 regjeringssoldater drept og 15 såret i angrepene i de to provinsene. I Marib skal separate angrep mot leirer for internt fordrevne og boligområder ha drept to personer og såret 14.
• Mocha, 9.–10. august: Rakett- og droneangrep rammet den regjeringskontrollerte havnebyen Mocha, også kjent som al-Makha, ved Rødehavet. Angrepene skal ha ført til sivile og militære tap og skadet infrastruktur, blant annet havneanlegg.
• Sivile og sjøfolk: FNs menneskerettighetskontor opplyste at minst 17 sivile skal ha blitt drept i houthi-angrep i regjeringskontrollerte områder siden 6. august. FN har også uttrykt bekymring etter et angrep på et handelsskip utenfor Jemens sørkyst, der flere sjøfolk skal ha blitt drept. Det har på nytt satt sikkerheten for internasjonal skipsfart på dagsordenen.

Dødstallene kommer fra ulike rapporter om forskjellige hendelser og bør derfor ikke summeres til ett samlet tapstall. Det gjennomgående bildet er likevel klart: Kampene har ført til både militære tap og et økende antall sivile ofre.

Hvordan våpenhvilen fra 2022 ble undergravd

Den FN-støttede våpenhvilen fra april 2022 reduserte den omfattende grense- og frontlinjekrigføringen kraftig, men løste ikke den politiske konflikten i Jemen. Etter våpenhvileperioden forble landet fastlåst politisk og sikkerhetsmessig, uten en endelig fredsavtale.

Det er en viktig forskjell. En stilltiende eller de facto-våpenhvile kan bare holde så lenge partene begrenser den militære aktiviteten og opprettholder kontakten om forhandlinger. Angrepene i Marib, Hadramout og Mocha, etterfulgt av militære svar og ny mobilisering, brøt gjennom disse begrensningene og skapte en spiral av angrep og gjengjeldelse.

Grundberg beskrev den nye aktiviteten som den mest betydelige opptrappingen av militære operasjoner siden våpenhvilen i 2022. Han advarte om at Jemen nå står overfor større fare for en ny storkrig enn på noe tidspunkt siden avtalen.

Hva gjør FN?

Grundberg har bedt partene stanse opptrappingen og bevare muligheten for en forhandlet løsning. Han orienterte også FNs sikkerhetsråd, der han gjentok advarselen om at økt militær aktivitet langs frontlinjene kan føre til en ny omfattende krig.

Türk har særlig lagt vekt på de umiddelbare humanitære konsekvensene. Han ba alle sider vise tilbakeholdenhet, trappe ned spenningen og stanse handlinger som kan føre landet tilbake i full konflikt. FN har samtidig understreket behovet for å beskytte sivile og sjøfolk, etter at volden har spredd seg fra landbaserte frontlinjer til havner og kommersielle sjøfartsruter.

Uttalelsene er diplomatiske advarsler – ikke et tegn på at full krig allerede har brutt ut. De gjenspeiler FNs vurdering av at forholdene for en bredere konflikt blir stadig farligere, samtidig som en politisk løsning fortsatt mangler.

Hvorfor avviser Rashad al-Alimi en ny våpenhvile?

Rashad al-Alimi, lederen for Jemens Presidential Leadership Council, har avvist tanken på en ny midlertidig våpenhvile. I stedet krever han en varig og bærekraftig fred basert på en stat som kontrollerer våpen og suverenitet. Det innebærer ifølge ham at houthiene må avvæpnes og gå inn i den politiske prosessen som en politisk aktør.

Al-Alimis standpunkt viser den grunnleggende uenigheten om veien videre. FN-diplomatiet har lagt vekt på å stanse den umiddelbare opptrappingen og få partene tilbake til forhandlingsbordet. Regjeringens posisjon er at en ny pause uten en politisk løsning bare kan gi houthiene tid til å beholde eller gjenoppbygge sin militære kapasitet.

Dette gjør nedtrapping vanskeligere: Den ene siden krever en umiddelbar stans i kampene, mens den internasjonalt anerkjente regjeringen mener at en midlertidig våpenhvile ikke er nok til å skape varig fred.

Derfor betyr Rødehavet noe langt utenfor Jemen

Opptrappingen kan få konsekvenser også utenfor Jemens grenser. Houthi-angrep har rammet en havn ved Rødehavet og et handelsskip, og FN har uttrykt bekymring for både sivile sjøfolk og internasjonal handel.

Flere angrep mot havner eller handelsskip kan gjøre den viktige sjøveien mindre forutsigbar, øke presset på rederiene og forstyrre forsyningskjedene. Faren handler derfor ikke bare om skadene fra ett enkelt angrep. Utrygghet til sjøs kan knytte Jemens interne konflikt tettere sammen med regionale konfrontasjoner og internasjonal militær tilstedeværelse.

FN har allerede omtalt angrep mot sivil skipsfart som uakseptable og advart om tap av liv blant sjøfolk. En utvidelse av konflikten kan dermed forverre Jemens humanitære krise og samtidig føre til større økonomiske og sikkerhetspolitiske forstyrrelser.

Den største faren nå

Jemen har ikke vendt tilbake til den fullskala krigen landet tidligere var preget av. Men de siste angrepene har fjernet mye av den praktiske tilbakeholdenheten som holdt frontlinjene forholdsvis rolige etter 2022. Sivile dødsfall, angrep på militære mål, skader på havneinfrastruktur og vold til sjøs forsterker nå hverandre.

Türks advarsel er derfor både umiddelbar og betinget: Jemen kan fortsatt unngå en bredere krig, men bare dersom alle parter slutter å trappe opp. Grundbergs vurdering tydeliggjør alvoret. Det politiske dødpunktet etter våpenhvilen i 2022 har gjort landet sårbart for en rask forverring, og de siste kampene er den hittil alvorligste testen av den skjøre roen.