USA–Iran-avtalen ser ut til å ha utløpt uten en ny forlengelse

Kort fortalt

Det 60 dager lange rammeverket mellom USA og Iran ser ut til å ha utløpt uten en bekreftet, felles kunngjort forlengelse eller en varig etterfølgeravtale. I praksis har utviklingen dermed gått tilbake til en form for tvangsdiplomati: sterkere militært og retorisk press, større risiko for skipstrafikken i Hormuzstredet og en vanskeligere vei mot en FN-støttet løsning.

Hva skulle avtalen oppnå?

Memorandumet om forståelse – en politisk rammeavtale, ikke nødvendigvis en fullverdig traktat – skulle koble en våpenhvile til videre forhandlinger om Irans atomprogram. Det omfattet også sikker ferdsel for handelsskip fra Persiabukta gjennom Hormuzstredet og videre mot Omanbukta.

Avtalen ble inngått 17. juni etter samtaler der Pakistan hadde en meklerrolle. Da det senere oppsto gjensidige anklager om manglende etterlevelse, ble det samtidig uklart hvem som skulle kontrollere avtalen og hva som skulle skje ved brudd. Det svekket tilliten til hele gjennomføringsmekanismen.

Våpenhvilen har ikke lenger samme begrensende kraft

En rapportert uttalelse fra president Donald Trump 7. juli om at ordningen var «over», fortsatt amerikansk angrepsaktivitet og Irans suspensjon av forpliktelser tydet på at rammeverket ikke lenger holdt tilbake opptrappingen. Uten en formell og gjensidig verifisert våpenhvile kan enkeltstående angrep eller hendelser til sjøs raskt utvikle seg til en større regional konflikt.

Hormuzstredet blir det viktigste pressmiddelet

Hormuzstredet er både avtalens sentrale konfliktpunkt og den mest umiddelbare økonomiske risikoen. Iran har hevdet at landet kontrollerer stredet og truet med en mer «offensiv» holdning dersom diplomatiet mislykkes. Selv uten en fullstendig stenging kan dette føre til dyrere krigsforsikring, færre transitter, forsinkede laster og et geopolitisk risikotillegg i oljeprisen.

For Gulfstatene, energiimportører og land med marinefartøyer blir utfordringen å beskytte handelsskip uten å ta skritt som Teheran kan tolke som en ytterligere opptrapping. Sammenbruddet øker også risikoen for angrep mot havner, tankskip, amerikanske styrker i regionen og Iran-allierte væpnede grupper.

Hva betyr dette for en ny FN-støttet avtale?

Muligheten for en ny avtale er ikke borte, men utgangspunktet er svakere. En troverdig ny prosess vil trolig måtte inneholde:

• en uttrykkelig og verifiserbar våpenhvile
• klare regler for ferdsel gjennom Hormuzstredet
• trinnvise atomforpliktelser og sanksjonslettelser
• en mekanisme for å håndtere påståtte brudd
• støtte fra FNs sikkerhetsråd eller en annen garantist som begge parter aksepterer

Partenes motstridende offentlige krav gjør det imidlertid vanskelig å bli enige om selv disse grunnleggende rammene.

Hvor sikre er meldingene om en forlengelse?

Rapporter om en sen forlengelse bør behandles med varsomhet. Før Washington og Teheran offentliggjør vilkårene, varigheten og forpliktelsene knyttet til våpenhvilen i fellesskap, finnes det ingen tydelig bekreftet erstatning for det opprinnelige rammeverket. Den tilgjengelige dokumentasjonen peker derfor mot at avtalen har utløpt uten en klar etterfølger.