«Long bitcoin, short bankfolk»-æraen er over når finansgigantene bygger krypto-tilgang

Det tydeligste tegnet på at forholdet mellom krypto og tradisjonell finans er i endring, er ikke en ny oppgang i bitcoin. Det er hva finansinstitusjonene gjør når prisene faller.

I sommer godkjente to institusjoner som hver forvalter mer enn 1 billion dollar, kryptoprodukter mens markedet fortsatt var inne i en svak periode. Bitwise-sjef Hunter Horsley beskrev beslutningen som et tegn på at store selskaper utvider kundenes tilgang til digitale aktiva selv når de kortsiktige markedsforholdene er lite attraktive.

Det beviser ikke at bjørnemarkedet er over. Men det tyder på at krypto har gått inn i en ny fase: fra å være en outsider som utfordret bankene, til å bli en aktivaklasse som i økende grad tilbys gjennom regulerte finansielle kanaler.

Derfor var godkjenningene viktige

Finansinstitusjoner er vanligvis forsiktige med å lansere nye produkter under en langvarig nedtur. At de likevel gjør krypto tilgjengelig, tyder på at beslutningene vurderes med en lengre tidshorisont enn bitcoin-kursen den siste tiden.

Horsley formulerte utviklingen på en spiss måte: Den gamle strategien «long bitcoin, short the bankers» – altså å satse på bitcoin og mot bankene – er i ferd med å miste relevans fordi de største finansaktørene ikke lenger bare står i veien for krypto. «Alle tok på seg kryptotrøyen», sa han. Poenget er ikke at alle banker har blitt kryptoaktører, men at mange nå deltar i bransjens distribusjon og infrastruktur.

Forskjellen er viktig. En bank som tilbyr oppbevaring, et børshandlet fond eller regulert handel, går ikke nødvendigvis god for alle kryptotokens eller fjerner risikoen ved digitale aktiva. Det betyr snarere at krypto i økende grad behandles som en produktkategori som kan vurderes, kontrolleres og tilbys kunder gjennom eksisterende finansielle systemer.

Fra motstand til infrastruktur

Institusjonenes skifte handler om mer enn å la kunder kjøpe bitcoin. Tjenestene som gradvis flyttes inn i finansens hovedstrøm, omfatter blant annet:

• Oppbevaring: Digitale aktiva holdes gjennom institusjonelle løsninger, i stedet for at hver kunde må oppbevare dem selv.
• Tokenisering: Finansielle aktiva eller aktiva fra den virkelige verden representeres i blokkjede-baserte systemer.
• Regulert handel: Kundene får tilgang innenfor rammer for etterlevelse, egnethetsvurderinger og rapportering.
• Distribusjon av ETF-er: Rådgivere og formuesplattformer kan bruke kjente investeringsprodukter.

Utviklingen knyttes til to hovedkrefter: økende etterspørsel fra kunder og større regulatorisk klarhet. Etter hvert som oppbevaring og markedsinfrastruktur er blitt mer moden, har bankene fått flere måter å delta på uten å måtte bygge hele den teknologiske kryptostakken selv.

Dette bør derfor ikke beskrives som en plutselig omvendelse i tradisjonell finans. Det er mer presist å se utviklingen som en gradvis normalisering av digitale aktiva i eksisterende finansinstitusjoner.

Adopsjonen kom gradvis

De siste beslutningene bygger videre på tidligere initiativer fra selskaper som Swissquote, DBS og BBVA, som lanserte kryptorelaterte tjenester før de største globale institusjonene ble mer aktive. BNY Mellon utviklet løsninger for oppbevaring av digitale aktiva, mens Morgan Stanley ga kvalifiserte kunder tilgang til spotbitcoin-ETF-er. Charles Schwab og Standard Chartered beveget seg også mot bredere aktivitet innen digitale aktiva.

BBVAs sveitsiske datterselskap illustrerer hvordan denne utviklingen kan foregå. Banken lanserte handel med og oppbevaring av bitcoin i 2021, utvidet senere tjenesten til flere digitale aktiva og samarbeidet med spesialiserte leverandører av infrastruktur.

Mønsteret er trinnvis: En finansaktør begynner med oppbevaring eller handel, legger til distribusjon og undersøker deretter tokeniserte produkter eller partnerskap. Hvert steg gjør det neste enklere fordi institusjonen bygger operativ erfaring, regulatorisk kompetanse og kunnskap om kundenes etterspørsel.

Formuesplattformene kan bli viktigere enn overskriftene

For mange investorer blir institusjonell adopsjon først virkelig relevant når den når frem til rådgiveren. Matt Hougan, investeringsdirektør i Bitwise, har sagt at finansielle rådgivere og family offices – private formuesforvaltere for svært velstående familier – trolig blir blant de første profesjonelle investorene som setter av kapital i større skala. Skiftet er allerede synlig i formuesforvalternes økende interesse for bitcoin-ETF-er.

Denne kanalen endrer hvordan adopsjonen skjer. I stedet for at kunden må opprette en kryptokonto, håndtere private nøkler og oppbevare tokens selv, kan en rådgiver potensielt plassere en liten andel i en eksisterende portefølje gjennom et regulert børshandlet produkt.

Hougan har pekt på mulige porteføljeallokeringer på 2–4 prosent. Dette er et anslag eller et porteføljescenario, ikke en garantert kapitalstrøm. Det viktige er distribusjonsmodellen: Selv beskjedne allokeringer kan bli enklere å gjennomføre når plattformene godkjenner produktene rådgiverne allerede bruker.

Er den rolige bitcoin-kursen et tegn på en bunn?

Institusjonell tilgang påvirker også hvordan markedsnedturen tolkes. Hougan har trukket frem bitcoins relativt begrensede reaksjon på negative overskrifter, sammen med fortsatt institusjonelt engasjement, som egenskaper som kan passe med en mulig markedsbunn. Forklaringen hans er at langsiktige eiere og strukturelle kjøpere kan absorbere sjokk som tidligere ville ha utløst kraftigere salg.

Dette er en markedsfortolkning, ikke en bekreftelse. Bitcoin kan fortsatt være svært volatil, og institusjonell deltakelse fjerner verken likviditetsrisiko, regulatorisk risiko eller risikoen for at prisingen er for høy. Den mest forsvarlige konklusjonen er smalere: Svake priser har ikke nødvendigvis snudd infrastruktur- og distribusjonsbeslutningene som tas av store finansaktører.

Hvorfor bankene samarbeider med kryptospesialister

Tradisjonell finans trenger ikke at hver bank blir en komplett kryptobørs. En mer sannsynlig modell er at oppgavene deles.

Bankene bidrar med etablerte kundeforhold, etterlevelsessystemer, balanse og distribusjon. Spesialiserte leverandører bidrar med teknologi for oppbevaring, oppgjørstjenester og kryptoekspertise. Nathan McCauley har beskrevet Anchorage Digital som en institusjonell kryptoplattform med USAs eneste føderalt regulerte kryptobank under et bankmandat fra Office of the Comptroller of the Currency, det amerikanske finanstilsynet for nasjonale banker. I en høring for Kongressen opplyste han at plattformen tilbyr regulert oppbevaring, staking og oppgjørstjenester til institusjonelle kunder.

Denne partnerskapsmodellen forklarer hvorfor adopsjonen kan skyte fart uten at hver tradisjonelle finansinstitusjon må bygge sin egen blokkjedeinfrastruktur. Bankene kan gå inn via et avgrenset utvalg produkter og samtidig bruke spesialiserte leverandører til teknisk krevende funksjoner.

Hva vendepunktet egentlig betyr

At æraen med «long bitcoin, short bankfolk» går mot slutten, betyr ikke at tradisjonell finans har omfavnet hele kryptomarkedet. Det betyr heller ikke at desentralisert finans uten videre vil bli slukt av bankene. Det betyr at forholdet er blitt mer kommersielt og praktisk.

Tradisjonelle institusjoner kommer med regulering, kapital, distribusjon og grensesnitt kundene kjenner. Kryptoaktørene kommer med spesialisert teknologi og operativ kompetanse. Sammen skaper de et marked der digitale aktiva kan oppbevares, handles og representeres gjennom stadig mer kjente finansielle produkter.

Det viktigste signalet fra sommerens godkjenninger er derfor ikke en spådom om bitcoins neste kursbevegelse. Det er at et bjørnemarked ikke lenger var nok til å få institusjoner som forvalter billionbeløp, til å trekke seg. Krypto blir i økende grad vurdert som en mulighet innen infrastruktur og produkter – noe tradisjonell finans kan pakke inn, regulere og distribuere sammen med sine eksisterende tjenester.