Trump truer Oman med bombing – avslører hemmelig kanal til Irans revolusjonsgarde

USAs president Donald Trump trappet opp konflikten rundt Hormuz-stredet i et telefonintervju med Fox News-korrespondent Trey Yingst 17. august. På spørsmål om de parallelle samtalene mellom Iran og Oman svarte Trump: «Hvis Oman kommer i veien, kommer vi til å bombe dritten ut av dem.» Ifølge rapporteringen siktet han til Omans forhandlinger med Iran om hvordan den strategisk viktige sjøveien kan administreres og åpnes igjen.

Trump sa også at USA hadde opprettet en direkte bakkanal til Irans revolusjonsgarde, Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC). Samtidig ba han Iran overgi seg og sa at han ikke hadde noen tidsplan for en avtale – han hadde «ikke hastverk».

Hva Trump sa om Oman

Trumps advarsel var betinget. Han framstilte militærmakt som et mulig svar dersom Oman skulle hindre USAs forsøk på å komme fram til en avtale med Teheran. Oman førte imidlertid ikke de samme forhandlingene som Washington. Landet arbeidet separat med Iran om en mulig ordning for kommersiell skipsfart gjennom Hormuz-stredet.

Dermed ble to diplomatiske spor satt opp mot hverandre. Samtalene mellom Iran og Oman kan føre til en ruteordning der Iran får en betydelig rolle i å kontrollere skip som seiler inn i Persiabukta. USA har på sin side insistert på at landet selv kontrollerer stredet, samtidig som Washington har ført egne samtaler med Teheran.

Bakkanalen til IRGC

At Trump offentliggjorde en amerikansk bakkanal til IRGC, tyder på at Washington kommuniserte direkte med en av Irans mektigste sikkerhetsinstitusjoner, mens Oman fortsatte sin rolle som mellomledd. Den tilgjengelige rapporteringen sier ikke hvem som deltok, hvordan kanalen fungerte eller hvilken forhandlingsmyndighet den hadde. Omfanget er derfor uklart.

Trump sa samtidig at han ikke arbeidet etter en fast tidsplan. Kravet om at Iran skulle «heise det hvite flagget og overgi seg» viser at han beskrev forhandlingene i svært konfronterende og tvangspregede ordelag, snarere enn å signalisere et nært forestående kompromiss.

Atomvåpen og kontroll over sjøveien

Trump har framstilt det å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen som USAs hovedmål. Parallelt har han sagt at USA kan erklære Hormuz-stredet som amerikansk territorium etter å ha beseiret Iran. Han sa at dette kunne skje «ganske snart», mens Iran avviste påstanden som både juridisk og politisk uholdbar.

Uttalelsene peker mot to ulike mål. Det ene er et sikkerhetspolitisk mål knyttet til Irans atomkapasitet. Det andre er et langt mer omfattende krav om kontroll over en strategisk internasjonal sjøvei. Før krisen fraktet skip gjennom stredet rundt en femtedel av verdens olje- og gassleveranser. Rapporteringen viser ikke at den foreslåtte avtalen mellom Iran og Oman skulle overføre suvereniteten over stredet til noen av landene. Den beskriver i stedet en forhandlet skipskorridor og ordninger for trafikkstyring.

Dette forhandlet Iran og Oman om

Iran og Oman sa at de hadde kommet til enighet om de geografiske koordinatene for en foreslått kommersiell skipsrute, og at en felles kunngjøring var under utarbeidelse. Senere omtale beskrev ruten som midlertidig. Den kan gå gjennom iransk territorialfarvann, noe som vil gi Teheran kontroll over skip som seiler inn i Persiabukta.

Iranske, statstilknyttede medier meldte også at ordningen skulle holde amerikanske og israelske fartøy ute, og at brudd kunne føre til bøter. Disse detaljene ble presentert gjennom iranske kilder og var ikke omtalt som en avtalt amerikansk posisjon.

Fra Teherans ståsted var en ruteavtale alene ikke nok til å åpne Hormuz-stredet fullt ut. Iranske myndigheter sa at USA først måtte oppheve marineblokaden og sanksjonene, trekke militære styrker ut av regionen, stanse angrep, frigi frosne midler og betale erstatning for krigsskader. Iran avviste også at landet hadde direkte forhandlinger med Washington uten at disse vilkårene var oppfylt, og sa at meldinger ble videreformidlet gjennom mellommenn.

Hvorfor Omans rolle er så viktig

Omans betydning handler ikke bare om landets geografiske plassering. Oman ligger ved den sørlige siden av Hormuz-stredet og har i lang tid fungert som diplomatisk mellomledd mellom Washington og Teheran. Landet har dermed både en praktisk rolle i en eventuell skipsordning og en kanal for å videreformidle budskap mellom regjeringer som sier at de ikke forhandler direkte.

Det gjør Trumps trussel spesielt alvorlig. En militær advarsel mot Oman kan svekke det mellomleddet som står best plassert til å kommunisere med begge sider. Samtidig retter trusselen seg mot et land som er involvert i den foreslåtte ruteavtalen. Resultatet kan bli at en forhandlet gjenåpning av stredet blir vanskeligere, selv om Washington, Teheran og Muscat forsøker å finne løsninger som delvis overlapper – men også står i direkte konflikt med hverandre.

De globale konsekvensene er betydelige. Hormuz-stredet er et kritisk energiknutepunkt, og rapporteringen anslår at omtrent en femtedel av verdens olje- og gassleveranser gikk gjennom området før krisen. Om skipstrafikken faktisk kan gjenopptas, avhenger derfor ikke bare av den tekniske ruten Iran og Oman har diskutert. Det avhenger også av de uløste stridsspørsmålene mellom USA og Iran om sanksjoner, militært press, erstatning og hvem som skal kontrollere tilgangen til sjøveien.