Italia og Spania i bitter Schengen-strid etter masseankomst til Ceuta

Hva utløste konflikten?

Striden startet etter en dramatisk masseankomst til Ceuta, en spansk enklave på Marokkos nordkyst. Spanske myndigheter oppga at rundt 72 000 mennesker krysset inn mellom 30. og 31. juli, mens andre rapporter brukte et anslag på omtrent 78 000. Spania sa senere at rundt 70 000 hadde returnert til Marokko.

Ceuta har en særlig strategisk betydning: Byen er spansk territorium, men ligger på det afrikanske kontinentet og har en av EUs to landgrenser mot Afrika. Hendelsen ble derfor raskt en europeisk sak, ikke bare en spansk grensekrise.

Hvorfor innførte Italia grensekontroller?

31. juli besluttet Roma å gjeninnføre midlertidige kontroller ved ankomster fra Spania. Tiltaket skulle i utgangspunktet vare i én måned og var rettet mot borgere fra land utenfor EU, ikke mot spanske eller andre EU-borgere. Italia begrunnet beslutningen med risiko for irregulær viderebevegelse og mulige sikkerhetstrusler etter hendelsene i Ceuta.

Italias regjering, med statsminister Giorgia Meloni, utenriksminister Antonio Tajani og visestatsminister Matteo Salvini blant de fremste talspersonene, mente at Spanias håndtering kunne få følger for resten av Europa. Flere italienske politikere tok til orde for å suspendere Schengen-ordningen i forholdet til Spania – eller i ytterste konsekvens vurdere landets plass i det passfrie området.

Tajani rettet også kritikken mot Marokko. Han sa at Spania burde «bekymre seg for Marokko», fordi problemene etter Italias syn oppsto på marokkansk side av grensen, ikke i Italia.

Hvordan svarte Spania?

Madrid avviste at Italia hadde grunnlag for å reagere slik, og mente at Roma gjorde en akutt grensekrise til et politisk angrep på den spanske regjeringens migrasjonspolitikk. Spania svarte med egne kontroller på fly- og sjøankomster fra Italia fra 8. august til 7. september.

Det spanske tiltaket ble begrunnet med hensyn til offentlig orden, indre sikkerhet og håndtering av migrasjonsstrømmer – særlig risikoen for at mange borgere fra land utenfor EU skulle bevege seg videre i Schengen-området. På den første dagen ble rundt 200 reisende kontrollert ved Spanias seks største flyplasser.

Spanias statsminister Pedro Sánchez’ regjering har samtidig sendt politi og soldater til Ceuta, organisert returer til Marokko og forsvart en mer regulariseringsorientert linje enn den italienske regjeringen. Madrid mener landet ikke bør «straffes» etter å ha håndtert en plutselig og ekstraordinær grensehendelse.

Er Schengen suspendert mellom landene?

Ikke i betydningen at Spania er fjernet fra Schengen eller at avtalen er opphevet. Det dreier seg om gjensidige, nasjonale og tidsavgrensede grensekontroller som er meldt inn under EUs regler for midlertidig gjeninnføring av kontroll ved indre grenser.

Schengen er samarbeidet som normalt gjør det mulig å reise mellom deltakerlandene uten ordinær passkontroll ved de indre grensene. Ordningen tillater likevel midlertidige kontroller når medlemsland viser til alvorlige trusler mot sikkerhet eller offentlig orden.

Italia innførte kontrollene fra 1. august til 1. september, med henvisning til utviklingen i Ceuta og risikoen for viderebevegelse av mennesker fra land utenfor EU. Spanias kontroller mot Italia gjelder fra 8. august til 7. september.

Hvorfor er Marokko så viktig?

Ceuta-krisen viser hvor avhengig Europa er av samarbeid med Marokko. Spania er avhengig av marokkanske myndigheter for grensekontroll og returer, mens Italia mener EU må legge større press på og etablere mer forutsigbare samarbeidsordninger med landene der migrasjonsrutene starter eller passerer.

At marokkanske myndigheter senere stanset mer enn 100 personer som forsøkte å ta seg mot Ceuta fra Fnideq, illustrerer hvor avgjørende marokkansk håndheving er for utviklingen ved grensen.

På et møte i Brussel ba EUs innenriksministre om kraftigere innsats mot smuglernettverk, mer effektive returer og tettere samarbeid med opprinnelses- og transittland. Italia og andre regjeringer som ønsker en strengere linje, støtter blant annet ideen om EU-støttede retursentre i tredjeland. Motstanderne peker på juridiske, menneskerettslige og praktiske problemer.

En konflikt om mer enn grensekontroll

Den konkrete striden handler om hvem som skal kontrolleres ved grensen. Politisk handler den også om hvilken migrasjonsmodell som skal dominere i EU.

Melonis høyreorienterte koalisjon prioriterer avskrekking, strengere kontroll og at mer av migrasjonsforvaltningen skal skje utenfor Europa. Sánchez’ sentrum-venstre-regjering legger større vekt på delt europeisk ansvar og virkemidler som regulering og legalisering av migrasjon.

De midlertidige kontrollene viser at Schengen-land kan reagere raskt og nasjonalt når migrasjons- eller sikkerhetskriser oppstår. Episoden er likevel ikke i seg selv et bevis på at Schengen bryter sammen. Men dersom slike tiltak mellom medlemsland blir gjentatt eller forlenget, kan de svekke tilliten til fri bevegelse i Europa.

Påstandene om at Finland, Danmark og Tsjekkia har innført direkte sammenlignbare tiltak knyttet til Ceuta, er ikke tilstrekkelig dokumentert i de sterkeste kildene som er gjennomgått. De bør derfor ikke regnes som en del av den bilaterale konflikten mellom Italia og Spania.