Yemen på randen av ny storkrig: Hva betyr 181 militæroperasjoner?

Yemens siste opptrapping har gått fra nye kamper langs interne frontlinjer til angrep som rammer sivile områder, en strategisk havn og internasjonal skipsfart. 16. august opplyste militæret til den internasjonalt anerkjente regjeringen at det hadde gjennomført 181 operasjoner mot Houthi-stillinger i løpet av de foregående 24 timene.

Opplysningene ble kunngjort av oberst Majid al-Nazili, talsperson for forsvarsdepartementet. Han sa at styrkene brukte droner, artilleri og rakettkastere. Militæret hevdet at angrepene traff Houthi-stillinger, våpenlagre, militære kjøretøy og andre anlegg som ble brukt til å starte angrep. Ifølge regjeringens egen framstilling ble dusinvis av Houthi-krigere drept eller såret, og militært utstyr ble ødelagt på flere frontavsnitt. Tallene og skadeomfanget er ikke uavhengig verifisert.

Hva ble de 181 operasjonene rettet mot?

De rapporterte operasjonene kom etter en markant økning i Houthi-angrep med missiler og droner mot regjeringskontrollerte områder og regjeringsstyrker. Ifølge militærets versjon var målene Houthi-personell, våpenlagre, militært utstyr og utskytingsposisjoner langs flere frontlinjer. Bruken av droner, artilleri og rakettkastere tyder på en samordnet militær kampanje – ikke ett enkelt luft- eller missilangrep.

Regjeringen hadde allerede kunngjort militær aktivitet på flere fronter etter Houthi-angrep mot Marib og Hadramawt. I en tidligere uttalelse sa al-Nazili at operasjonen var rettet mot Houthi-styrker og utstyr langs flere kontaktlinjer.

Marib: Missiler mot boliger og leirer for fordrevne

Opptrappingen har også ført kampene nærmere sivile. 7. august traff Houthi-ballistiske missiler og droner leirer for fordrevne og boligområder i Marib. To personer ble drept og 14 såret, ifølge rapporter som siterte lokale myndigheter. Den jemenittiske hæren sa at den svarte med angrep mot Houthi-styrker på flere fronter.

I en separat rapport ble det omtalt minst 12 ytterligere Houthi-angrep med missiler i Marib og Hadramawt, etter et tidligere angrep som regjeringskilder hevdet hadde drept minst 30 soldater og såret 15. Disse tallene stammer fra parter i konflikten og bør derfor vurderes med varsomhet.

Marib er særlig utsatt fordi området både er et viktig regjeringsbastion og hjem for mange mennesker som er fordrevet fra andre deler av Yemen. Fortsatte angrep øker risikoen for at nye kamper fører til flere sivile tap og nye flyktningstrømmer, i stedet for å være begrenset til militære mål.

Mokha havn: Over 25 angrep og stans i driften

Mokha, også kjent som al-Makha, har blitt det tydeligste symbolet på opptrappingen langs Yemens vestkyst. Havnedirektøren sa at havnen ble truffet av mer enn 25 missiler over flere dager. Sju personer skal ha blitt drept, mens de økonomiske tapene ble anslått til rundt 16 millioner dollar. Angrepene førte til at kommersiell og maritim virksomhet ble stanset, og skadet havneinfrastrukturen.

Rapportene spriker når det gjelder antall sårede. Én kilde oppga 35 sårede, mens en annen meldte om 30 sårede i det siste angrepet. Det tilgjengelige materialet støtter derfor et spenn på 30 til 35 sårede, ikke ett endelig og ubestridt tall.

Houthiene sa at målene var saudiarabiske soldater, våpenlagre og militært utstyr nær Mokha. Regjeringsrepresentanter avviste dette og sa at angrepene rammet sivile og økonomiske anlegg, inkludert havnen. Dette er motstridende krigsopplysninger, og tilgjengelige rapporter gjør det ikke mulig å fastslå uavhengig hva som var det egentlige målet eller det fulle skadeomfanget.

Mokhas betydning går langt utover den lokale fronten. Havnen ligger nær Bab al-Mandab-stredet, den sørlige innseilingen til Rødehavet og en viktig ferdselsåre for internasjonal skipsfart. Stansen i havnedriften skaper bekymring for Yemens handel og sjøtilgang – og for at angrep på land skal forstyrre en langt større transportkorridor.

Derfor advarer FN om ny storkrig

FNs spesialutsending til Yemen, Hans Grundberg, sa til Sikkerhetsrådet at landet nå har den høyeste risikoen for å vende tilbake til omfattende krig siden den FN-forhandlede våpenhvilen i 2022. Den militære aktiviteten har økt langs frontlinjer som tidligere hadde vært frosset, mens angrepene har ført til både militære og sivile tap.

Grundberg advarte også om at nye Houthi-angrep mot kommersielle skip i Rødehavet og Adenbukta kan trekke Yemen dypere inn i den bredere regionale konflikten. Bekymringen handler dermed ikke bare om antallet angrep: Opptrappingen skjer samtidig på interne frontlinjer, mot havneinfrastruktur og langs internasjonale sjøveier.

Våpenhvilen fra 2022 reduserte de omfattende kampene i hele landet, men løste ikke Yemens politiske konflikt. Den nye volden truer derfor med å rive bort en skjør periode med relativ ro uten at det finnes en endelig politisk avtale i bunnen.

En ny maritim front mot Saudi-Arabia

20. juli kunngjorde Houthiene det de kalte en maritim embargo eller sjøblokade mot saudiarabisk skipsfart. Gruppens militære talsperson sa at tiltaket var en gjengjeldelse for det Houthiene beskrev som en saudiarabisk blokade av Houthi-kontrollerte jemenittiske havner og flyplasser. Saudi-ledede koalisjonsmyndigheter varslet at de ville svare «fast».

Senere hevdet Houthiene at de hadde brukt ballistiske missiler mot den saudiarabiske oljetankeren NCC GHAZAL, fordi skipet angivelig hadde brutt den maritime forbudet. Gruppen sa at tankskipet ble tvunget til å trekke seg tilbake. Maritim sikkerhetsrapportering bekreftet at det hadde vært en hendelse med et tankskip, men ikke alle Houthienes påstander.

Trusselen mot Bab al-Mandab får konsekvenser langt utenfor Yemen og Saudi-Arabia. Reuters skrev at en full stenging av stredet potensielt kan påvirke rundt 7 prosent av verdens oljeforsyning. Tallet beskriver en mulig forstyrrelse, ikke et bekreftet aktuelt bortfall av oljeleveranser.

Al-Alimi avviser en ny midlertidig våpenhvile

Rashad al-Alimi, leder for Yemens presidentielle ledelsesråd, sa at framtidige Houthi-handlinger ikke vil forbli ubesvart. Han sa også at Houthiene ikke lenger skal få avgjøre alene når Yemen er i krig eller fred.

Al-Alimi avviste samtidig en ny midlertidig våpenhvile eller en enkel stans i kampene. I stedet argumenterte han for en varig fred basert på at staten har enerett til våpenmakt og suverenitet. Hans forslag innebærer at Houthiene må legge ned våpnene, gå inn i det politiske systemet og stille til valg som en politisk aktør.

Standpunktet gjør en rask retur til den tidligere våpenhvilemodellen mindre sannsynlig. Det synliggjør også den grunnleggende politiske konflikten: Kan Yemens framtidige sikkerhetsordning inkludere en selvstendig væpnet Houthi-bevegelse, eller må alle våpen til slutt være under statlig kontroll?

Den humanitære krisen blir verre

De nye kampene kommer samtidig som Yemen allerede har enorme humanitære behov. FN har rapportert at mer enn halvparten av befolkningen opplever alvorlig matmangel, og at millioner befinner seg på nød­nivåer når det gjelder tilgang til mat.

Samtidig begrenses hjelpearbeidet av pengemangel. FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher sa at den humanitære appellen bare var rundt 20 prosent finansiert. Han advarte om at mangelen på penger tvinger fram kutt i matrasjoner, stengte klinikker og bortfall av beskyttelsestjenester.

Det tilgjengelige materialet peker mot økt risiko for sult, fordrivelse og dårligere tilgang til nødhjelp, særlig dersom angrep fortsetter å ramme havner og lokalsamfunn nær fronten. Det er imidlertid ikke dokumentert at det er erklært hungersnød i hele landet. Den umiddelbare bekymringen er at nye kamper kan presse allerede sårbare lokalsamfunn fra en alvorlig krise over i enda dypere matmangel.

En separat miljøkonsekvens i regionen

Et oljeutslipp utenfor Qeshm-øya i Iran, i Hormuzstredet, ble ryddet opp under den bredere regionale konflikten. Utslippet skjedde ikke i Yemen, men viser hvordan den Iran-relaterte konfrontasjonen også har fått miljømessige følger – i tillegg til militære og humanitære konsekvenser.

Kort oppsummert

Det mest oppsiktsvekkende tallet er 181 operasjoner på 24 timer, kunngjort av den jemenittiske militærtalsmannen oberst Majid al-Nazili. Ifølge regjeringen brukte styrkene droner, artilleri og rakettkastere mot Houthi-stillinger, våpenlagre, kjøretøy og andre militære mål. Påstandene om drepte, sårede og ødeleggelser er imidlertid krigsopplysninger fra regjeringssiden.

Det som gjør situasjonen spesielt farlig, er bredden i opptrappingen: Sivile områder i Marib er truffet, Mokha havn har stanset driften etter mer enn 25 missilangrep, og Houthiene har utvidet konfrontasjonen til saudiarabisk skipsfart. Når FN samtidig advarer om at Yemen er nærmere en ny storkrig enn på noe tidspunkt siden våpenhvilen i 2022, truer konflikten med å forverre både Yemens humanitære krise og ustabiliteten rundt Rødehavet.