Resultatet er dermed en begrenset leveranseordning, ikke en løsning på mangelen. Ukraina mottar fortsatt enkelte avskjæringsmissiler, men landets offentlige uttalelser tyder på at forbruket og de russiske angrepene øker raskere enn tilførselen.
Trumps offentlige holdning gikk gjennom tre faser i juli.
Under NATO-toppmøtet i Ankara sa Trump til Zelenskyj at USA ville gi Ukraina lisens til å produsere Patriot-avskjærere. Reuters rapporterte at Trump presenterte ordningen som en måte for Ukraina å produsere mer av våpnene selv på.
Zelenskyj beskrev senere lisensspørsmålet som en politisk avtale, samtidig som han sa at leveranser av PAC-3-avskjærere også var ventet.
Under et møte i Det ovale kontor 28. juli avviste Trump ifølge medieoppslag Zelenskyjs forespørsel om flere hundre Patriot-avskjærere. Ett av oppslagene beskrev forespørselen som rundt 300 missiler.
Ifølge rapportene viste Trump til begrensede amerikanske lagre og behovet for å beholde missiler til amerikanske installasjoner og partnere i Midtøsten, mens konflikten med Iran pågikk. Opplysningene stammet fra personer med kjennskap til samtalene, ikke fra et offentliggjort møtereferat.
Tre uker etter kunngjøringen i Ankara sa Trump at USA ikke hadde gått med på å la Ukraina produsere missilene, og at spørsmålet fortsatt var under behandling. Han beskrev samtidig teknologien som vanskelig å gi fra seg.
Det gjorde at produksjonsforslaget var politisk lansert, men ikke ferdigstilt. Forskjellen er viktig: En offentlig uttalelse om å gi tillatelse er ikke det samme som en fullført teknisk, juridisk og industriell produksjonsavtale.
Til tross for Trumps tvil har forhandlingene fortsatt. Reuters rapporterte at USA fremdeles diskuterte hvordan ukrainsk Patriot-produksjon og forsyning kunne støttes, med flere alternativer på bordet.
Ett forslag går ut på at Ukraina produserer enkelte Patriot-komponenter, mens sluttmonteringen skjer i Tyskland. Det kan redusere behovet for å bygge et komplett missilproduksjonssystem i et land som er under angrep. Samtidig vil løsningen kreve amerikansk godkjenning, koordinering mellom industribedrifter og ordninger for kvalitetskontroll.
Forhandlerne har også diskutert en billigere PAC-3-variant som et alternativ til den mer avanserte PAC-3 MSE-avskjæreren. En rimeligere løsning kan bidra til å strekke lagrene lenger, men kildene fastslår ikke om varianten er godkjent for bruk i Ukraina eller når den eventuelt kan leveres.
USA og NATO forsøker å finne flere avskjæringsmissiler fra europeiske land, blant annet Hellas, Spania og Polen. NATOs utsending Matthew Whitaker har også deltatt i arbeidet med å skaffe missiler.
Dette kan løse den akutte mangelen mer direkte enn innenlandsk produksjon, men er avhengig av at allierte både vil og kan frigi missiler fra sine egne begrensede lagre.
Selv om Washington godkjenner produksjon, vil nyproduserte Patriot-avskjærere ikke komme raskt. Reuters rapporterte at Ukraina ikke ville motta nyproduserte missiler før om minst ett år under alternativene som da ble diskutert.
Ukrainas utsending til Washington sa at det kan ta mellom 12 måneder og fem år å etablere produksjon i Ukraina.
Forsinkelsen handler om mer enn å bygge en fabrikk. Et produksjonsprogram trenger godkjente underleverandører, spesialisert personell, sikre anlegg, testing, sertifisering og en prosess for overføring av sensitiv amerikansk teknologi. Det gjør produksjon til en langsiktig kapasitetsløsning – ikke en erstatning for missiler som allerede finnes i allierte lagre.
Mens Patriot-leveransene er begrenset, søkte Zelenskyj også en alternativ måte å redusere presset fra russiske missilangrep på. Han ba Trump hjelpe Ukraina med å få Elon Musks tillatelse til å bruke Starlink til å styre angrep mot russiske utskytingsbaser for missiler langt inne i Russland.
Musk har så langt motsatt seg forespørselen. Ifølge rapportene skyldes standpunktet bekymring for at slik målutpeking kan eskalere krigen. Andre oppslag har også sagt at Musk mener Ukraina bør søke en fredsavtale.
Trump skal ha vært lite forpliktende da Zelenskyj ba ham påvirke Musk.
Et slikt forslag ville ikke erstattet Patriot-luftvern. Det ville forsøkt å ramme utskytingsinfrastrukturen før missilene ble avfyrt, i stedet for å avskjære dem etterpå. Når forslaget ikke er godkjent, står Kyiv derfor fortsatt overfor det samme grunnproblemet: begrenset tilgang på defensive avskjæringsmissiler og ingen umiddelbar løsning som kan utføre den samme oppgaven.
Kjernen i konflikten er spennet mellom beskyttelse her og nå og langsiktig selvforsyning. Ukraina trenger avskjæringsmissiler umiddelbart, mens de foreslåtte produksjonsordningene vil bruke minst ett år på å begynne å levere missiler – og potensielt langt lenger på å nå et stort produksjonsvolum.
For Washington handler debatten om konkurrerende behov og bekymring for amerikanske lagre. For Kyiv viser de offentlige tallene et voksende gap mellom antallet avskjærere landet trenger og antallet det forventer å motta.
Den mest presise beskrivelsen er derfor «begrenset støtte under forhandling», ikke en ferdig Patriot-avtale. Månedlige leveranser og mulige overføringer fra europeiske allierte kan gi en viss lettelse, mens lisensiert produksjon fortsatt er en langsiktig mulighet med uavklarte politiske og tekniske detaljer.