Striden om UNRWA i Shuafat: Hvem skal eie byggene og drive tjenestene?

Saken har også en praktisk side. Shuafat har vært et av UNRWAs viktigste tjenestesteder i Øst-Jerusalem, med skoler og helsetilbud for beboerne i leiren. UNRWAs leirprofil oppgir tre skoler og ett helsesenter blant de viktigste anleggene.

Jerusalems kommune: Private bygg brukt uten gyldig tillatelse

Jerusalems kommune avviser at UNRWA eier byggene. Kommunens standpunkt, slik det er gjengitt i rapporteringen, er at eiendommene er private, og at UNRWA har brukt dem uten nødvendige tillatelser og tilhørende ordninger, blant annet leie. I denne fremstillingen gjelder kommunens tiltak bruk av privat eiendom – ikke beslaglegging av FN-eiendom.

Et viktig punkt er fortsatt uavklart: Rapporteringen som er gjennomgått, fastslår ikke hvilke eiendomsregistre, leieforpliktelser, eventuelle restanser eller hvilken juridisk hjemmel som lå til grunn for adgangen til byggene. Disse opplysningene må derfor behandles som omstridte påstander, ikke som avklarte fakta.

Uenighet om hva som skal erstatte tjenestene

Konflikten gjelder også hva som skjer med tilbudene UNRWA tidligere leverte. UNRWA mener stengninger og inngrep truer skolegang for flyktningbarn, grunnleggende helsehjelp og støtte til lokalsamfunnet. Israelsk politikk har på sin side lagt opp til at UNRWAs rolle skal erstattes av tjenester gjennom israelske offentlige organer og andre institusjoner.

En slik erstatning løser imidlertid ikke automatisk det praktiske problemet. Et nytt tilbud må være tilgjengelig, lett å nå og stabilt over tid for menneskene som var avhengige av skolene, klinikken og lokalkontoret.

Shuafat som del av Israels bredere UNRWA-politikk

Israels nasjonalforsamling Knesset vedtok i oktober 2024 lovgivning som skulle stanse UNRWAs virksomhet i områder Israel regner som under israelsk suverenitet, inkludert Øst-Jerusalem, og avslutte offisiell kontakt med organisasjonen. En endring vedtatt 29. desember 2025 presiserte og utvidet begrensningene, blant annet bestemmelser som påvirker UNRWAs virksomhet og forholdet til israelske myndigheter.

Tiltakene har gått lenger enn et forbud mot formell drift. En juridisk analyse av det endrede regelverket beskrev ordninger som påvirker UNRWAs privilegier og immunitet, samt tilgangen til nødvendige tjenester som vann og strøm. Vann- og strømforsyningen til UNRWA-tilknyttede bygg i Shuafat ble ifølge rapportering basert på organisasjonens opplysninger kuttet 27. og 28. januar 2026. De berørte byggene omfattet skoler, et helsesenter og andre tjenestesteder.

Den mest synlige opptrappingen fant sted ved UNRWAs tidligere hovedkvarter i Sheikh Jarrah. Israelske myndigheter tok kontroll over området, og bygninger der ble revet 20. januar 2026. FN-representanter og en gruppe utenlandske regjeringer fordømte handlingen, mens Israel fastholdt at begrensningene mot UNRWA ga grunnlag for inngrepet.

I mai 2026 godkjente Israels regjering planer om et forsvarskompleks på tomten etter det tidligere hovedkvarteret. Det annonserte prosjektet skulle omfatte et militærmuseum, et rekrutteringssenter og et kontor for forsvarsdepartementet. Sett under ett viser hendelsene i Shuafat, begrensningene på vann og strøm, stengningsordrene og planene for Sheikh Jarrah hvordan politikken både har rammet UNRWAs mulighet til å arbeide og de fysiske stedene organisasjonen brukte.

Konsekvensene for skole og helse

Følgene strekker seg langt utover spørsmålet om eiendomsrett. Stengningen av UNRWA-skoler i Øst-Jerusalem har forstyrret undervisningen for palestinske flyktningbarn. I april 2025 sa UNRWA at tjenestemenn fra Jerusalems kommune, ledsaget av israelske sikkerhetsstyrker, gikk inn i seks av organisasjonens skoler i Øst-Jerusalem og utstedte stengningsordrer med virkning etter 30 dager.

Rapportering fra Shuafat har beskrevet de tre UNRWA-skolene i leiren som et tilbud til rundt 1 500 elever, selv om hvor mange som berøres av en bestemt stengning avhenger av tidspunktet og omfanget på ordren.

Også helsetilbudet er rammet. FNs generalsekretær fordømte at israelske myndigheter 12. januar 2026 tok seg inn i og midlertidig stengte UNRWA Jerusalem Health Centre. Han sa at senteret behandlet hundrevis av palestinske flyktningpasienter hver dag og for mange var den eneste tilgangen til grunnleggende helsehjelp.

Forstyrrelsene skjer samtidig med en bredere tilgangskrise på Vestbredden. FN har sagt at humanitært arbeid blir forsinket og begrenset av et nettverk på over 900 fysiske hindringer, blant annet kontrollposter, porter og veisperringer. OCHA-tall gjengitt av Al Jazeera registrerte 3 033 angrep fra israelske bosettere mellom 1. januar 2025 og 30. juni 2026.

Summen av dette merkes i hverdagen: Barn får avbrutt skolegang, pasienter mister et kjent lokalt helsetilbud, og hjelpeorganisasjoner må levere bistand i et område der bevegelsesfriheten blir stadig mer begrenset. Shuafat-saken handler derfor ikke bare om hvem som kontrollerer noen få bygninger. Den handler også om hvorvidt viktige tjenester fortsatt er tilgjengelige – og hvem som faktisk har ansvaret for å erstatte dem.