USA vurderer nye sanksjoner mot Alexandre de Moraes

Hva Financial Times har meldt

Financial Times har meldt at amerikanske myndigheter har diskutert nye sanksjoner mot den brasilianske høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes. Opplysningene ble gjengitt av Reuters, som viste til personer med kjennskap til saken. Det er ikke kunngjort noen endelig beslutning.

En ny sanksjonsrunde vil kunne blåse liv i en allerede svært betent konflikt mellom Washington og Brasília – om Brasils rettsvesen, behandlingen av Jair Bolsonaro, ytringsfrihet og handel.

Hvorfor vurderes sanksjoner på nytt?

Ifølge Reuters’ gjengivelse av FT-rapporten skjer diskusjonen mens forholdet mellom USA og Brasil er blitt stadig dårligere, både politisk og økonomisk. Bolsonaro-allierte har fremstilt rettsforfølgelsen av ekspresidenten som politisk forfølgelse. Amerikanske myndigheter har på sin side tidligere anklaget Moraes for å ha godkjent vilkårlige varetektsfengslinger og for å ha begrenset ytringsfriheten.

Striden har også vært knyttet til amerikansk press mot brasilianske myndigheter og til handelstiltak, blant annet en toll på 50 prosent på brasilianske varer. Da sanksjonene mot Moraes falt sammen med restriksjonene mot Bolsonaro, beskrev analytikere handlingsrommet for politisk og økonomisk dialog som svært begrenset.

Moraes’ rolle i Bolsonaro-saken

Moraes hadde en ledende og sentral juridisk rolle i sakene som sprang ut av anklagene om at Jair Bolsonaro forsøkte å omgjøre nederlaget i presidentvalget i 2022. Bolsonaro ble senere dømt og fengslet i saken.

Bolsonaro har avvist anklagene, mens hans støttespillere har kalt Moraes en politisk aktør og anklaget ham for å misbruke dommerrollen. Samtidig har amerikanske myndigheter hevdet at dommeren brukte embetet sitt til å godkjenne vilkårlige varetektsfengslinger og undertrykke ytringer.

Hva innebar de tidligere amerikanske tiltakene?

Det amerikanske finansdepartementets sanksjonskontor, OFAC, føyde Moraes til sanksjonslisten 30. juli 2025 under Global Magnitsky-programmet. Ordningen brukes mot personer som USA anklager for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

I praksis innebærer en slik oppføring normalt at eiendeler og økonomiske interesser som omfattes av amerikansk jurisdiksjon, blir blokkert. Amerikanske personer og selskaper får samtidig som hovedregel ikke handle med den sanksjonerte personen.

22. september 2025 utvidet amerikanske myndigheter tiltakene til Moraes’ kone, Viviane Barci de Moraes, og familieselskapet Lex Instituto de Estudos Jurídicos. USA beskrev dem som en del av dommerens støttenettverk.

Hvorfor var sanksjonene kontroversielle?

I Brasil ble tiltakene av mange oppfattet som et ekstraordinært forsøk på å presse eller straffe en sittende høyesterettsdommer for handlinger utført innenfor landets eget rettssystem. Kritikere mente at et verktøy for menneskerettighetssanksjoner ble brukt til å gripe inn i en juridisk og politisk konflikt i et annet demokrati.

Washington fastholdt derimot at saken handlet om misbruk av dommermakt og sensur. Uenigheten gjorde en allerede svak diplomatisk relasjon enda mer anspent og kompliserte forhandlingene om toll og andre handelsspørsmål.

Sanksjonene ble senere fjernet

12. desember 2025 fjernet OFAC Moraes og Lex Institute fra sanksjonslisten. Samtidige rapporter opplyste også at sanksjonene mot kona hans ble opphevet.

Den offentlige kunngjøringen fra det amerikanske finansdepartementet bekrefter at personene og selskapet ble fjernet, men gir ingen utfyllende forklaring på hvorfor. Det finnes derfor ikke et fastslått, offentlig motiv for beslutningen i det tilgjengelige offisielle materialet.

Hva kan nye sanksjoner føre til?

En gjeninnføring vil i så fall være en politisk opptrapping, ikke et rutinemessig juridisk tiltak. Den kan innebære nye blokkeringer av eiendeler og begrensninger på økonomiske transaksjoner.

Brasils sannsynlige utgangspunkt vil være at landets domstoler og straffesaker er suverene brasilianske anliggender – og ikke noe USA skal forsøke å styre gjennom økonomisk press. En ny amerikansk oppføring kan derfor utløse diskusjoner om gjengjeldende diplomatiske eller økonomiske tiltak.

Det kan også forsterke en bredere spiral der politisk gjengjeldelse kobles til toll, større usikkerhet for investeringer, høyere kostnader for banker og selskaper som må følge sanksjonsregler, samt forstyrrelser i handelen mellom landene. Det er likevel ikke bekreftet hvordan Brasil konkret vil svare.