Slik gjør Kina yuanen mer synlig i Afrika

Kina bygger gradvis et yuan-basert finansielt økosystem rundt Afrika. Målet er å gjøre handel, lån og investeringer mellom Kina og afrikanske land mindre avhengig av mellomledd i amerikanske dollar – uten at yuanen dermed er i ferd med å erstatte dollaren på kontinentet.

Den viktigste byggesteinen er Cross-Border Interbank Payment System (CIPS). Det er Kinas system for grensekryssende betalinger og oppgjør mellom banker i renminbi, også kjent som yuan.

Et afrikansk clearingnettverk for yuan

Kinas sentralbank har godkjent Standard Bank og Industrial and Commercial Bank of China (ICBC) som aktører for clearing av renminbi i Afrika. Samarbeidet skal dekke Standard Banks virksomhet i 19 afrikanske land. For selskaper betyr det en mulighet til å betale kinesiske leverandører direkte i yuan, i stedet for først å veksle via dollar eller en annen mellomvaluta.

Standard Bank ble den første afrikanske banken med direkte tilgang til CIPS. Banken har opplyst at den har behandlet mer enn 8 milliarder yuan, tilsvarende rundt 1,2 milliarder dollar, i grensekryssende betalinger gjennom systemet.

Utbyggingen skjer også gjennom andre banker og nasjonale initiativer:

• Banco de Fomento Angola forbereder seg på å bli den første angolanske banken som deltar i CIPS. Banken viser til økende etterspørsel etter direkte oppgjør i yuan.
• Ecobank har forhandlet med Bank of China om en tjeneste som skal la kunder gjøre opp direkte fra lokale valutaer til yuan.
• I Angola har yuanen dessuten fått en rolle i bankenes reserveregler, noe som kan gjøre det enklere for lokale banker å håndtere handel og likviditet i valutaen.

Libya planlegger CIPS-tilkobling

Libya og Folkets Bank of China har inngått en formell avtale om å legge til rette for at libyske banker blir med i CIPS. En slik tilkobling vil kunne åpne for direkte betalinger i yuan ved handel mellom libyske og kinesiske selskaper, og er av partene blitt presentert som et tiltak for å redusere avhengigheten av amerikanske dollar.

Det er likevel viktig å skille mellom avtalen og en ferdig løsning: Kildene dokumenterer en planlagt tilkobling, ikke at libyske banker allerede er fullt operative i CIPS.

Avtalen omfatter også en mulig adgang for Libya til det kinesiske obligasjonsmarkedet. Her har det vært omtale av såkalte pandaobligasjoner – obligasjoner utstedt i kinesiske yuan i Kina. For Libya kan dette gi en kanal for å investere valutareserver eller hente finansiering i yuan. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon på utstedelsesvilkår, beløp eller en gjennomført transaksjon. Dette bør derfor beskrives som en intensjon, ikke som en ferdig obligasjonsutstedelse.

Tollfri handel gir yuanen mer å gjøre

Betalingsinfrastruktur trenger transaksjoner. Derfor henger CIPS-utbyggingen tett sammen med Kinas handelspolitikk overfor Afrika.

Fra 1. mai 2026 fjernet Kina toll på import fra 53 afrikanske land. En rapport fra den amerikanske kongressens forskningsenhet opplyser samtidig at tollfri adgang er utvidet til alle afrikanske land med unntak av Eswatini, under bestemte vilkår knyttet til økonomiske partnerskapsavtaler og diplomatiske forbindelser.

Når varehandelen øker, øker også behovet for fakturering, betalinger, handelsfinansiering og arbeidskapital. Flere av disse transaksjonene kan da prises og gjøres opp i yuan. Det styrker yuanens internasjonale bruk, samtidig som kinesiske banker og finansmarkeder blir tettere knyttet til afrikansk handel.

Handelen mellom Kina og Afrika har allerede nådd et rekordnivå. Ifølge Congressional Research Service var Kinas handel med Afrika i 2025 fire ganger så stor som handelen mellom USA og Afrika.

Yuanen beveger seg inn i skatter og statsgjeld

Yuanens rolle begrenser seg ikke lenger til importbetalinger. Den dukker også opp i offentlige inntekter og statlig finansiering:

• Zambia har begynt å ta imot skatter og royaltybetalinger i yuan fra kinesiske gruveselskaper. Det gjør valutaen relevant også for statens inntekter, ikke bare for kjøp av kinesiske varer.
• Kenya konverterte i 2025 kinesiske låneforpliktelser fra dollar til yuan. Tiltaket skal ha redusert kostnadene med rundt 215 millioner dollar i året.
• Etiopia og Mosambik er blant landene som ifølge rapporter vurderer lignende konverteringer. Dette er mulige eller pågående tiltak, ikke bekreftede, fullførte gjeldsomlegginger i materialet som foreligger.

En slik valutakonvertering kan redusere gjeldsbetjeningen dersom yuanlån har gunstigere vilkår. Men risikoen forsvinner ikke. Eksponeringen flyttes fra dollar til yuan, og låntakerne blir samtidig mer følsomme for kinesiske renter, valutabevegelser og finansielle beslutninger i Beijing.

Et alternativ til dollaren – men ikke en erstatning

For Beijing handler dette om mer enn raskere og billigere betalinger. Kina forsøker å internasjonalisere yuanen og etablere praktiske alternativer til det dollarbaserte systemet for korrespondentbanker og oppgjør.

Afrikanske myndigheter og selskaper kan få lavere vekslingskostnader, raskere oppgjør og finansiering som passer bedre med handelen med Kina. Kina får på sin side større sirkulasjon av egen valuta, tettere forbindelser mellom afrikanske banker og kinesiske finansinstitusjoner og mindre avhengighet av betalingskanaler dominert av dollar.

Men yuanens fremgang har klare grenser. Dollarens rolle i afrikansk handel og globale reserver er fortsatt langt større, og Kinas kontroll over kapitalbevegelser og valutaen begrenser hvor fritt yuanen kan brukes internasjonalt.

Tollkutt løser ikke handelsubalansen

Tollfri adgang kan øke handelen, men den løser ikke automatisk Afrikas strukturelle handelsunderskudd overfor Kina. Mange afrikanske økonomier eksporterer fortsatt et smalt utvalg råvarer, mens de importerer kinesiske industrivarer med høyere foredlingsgrad.

En mer varig endring vil kreve større afrikansk produksjonskapasitet, mer lokal videreforedling, bedre logistikk, tilgang til finansiering og evne til å oppfylle kinesiske standarder. Det vil også være nødvendig med bedre markedsadgang for et bredere spekter av afrikanske eksportvarer.

Kildene dokumenterer økt handel og utvidet tollfrihet, men tallfester ikke i seg selv handelsunderskuddet eller knytter vurderingen til én bestemt analytiker.