Iran vil straffeforfølge kontakt med «fiendtlige» medier

Det rapporterte utkastet omfatter også en bredere krets av utenlandske forbindelser, blant annet kontakt med:

• utenlandske medier;
• ambassader;
• universiteter og forskningsinstitutter i andre land;
• utenlandske organisasjoner og institusjoner; og
• aktører innen økonomisk, kulturelt eller sivilsamfunnsrelatert arbeid.

Andre omtalte bestemmelser skal begrense videreformidling av informasjon, fotografier og videoer til utlandet. Det kan også bli nødvendig med godkjenning for å motta stipend fra utenlandske myndigheter eller universiteter som ikke er godkjent, og for å drive vitenskapelig samarbeid med utenlandske universiteter, institutter eller organisasjoner.

Siden hele lovteksten ikke er offentlig, må disse punktene forstås som rapporterte deler av et utkast – ikke som en endelig beskrivelse av en vedtatt lov.

Hvilke straffer er omtalt?

For enkelte medierelaterte handlinger, blant annet intervjuer med «fiendtlige» medier og oversendelse av bilder eller video, er det rapportert fengselsstraffer på mellom seks måneder og to år. Den samme strafferammen skal gjelde for vitenskapelig samarbeid med utenlandske institusjoner uten nødvendig godkjenning.

Andre mulige reaksjoner omfatter yrkesforbud eller andre profesjonelle begrensninger, bøter og sanksjoner knyttet til eiendeler. Omfanget og hvordan slike tiltak eventuelt skal brukes, vil avhenge av den endelige lovteksten.

Flere rapporter omtaler også at revolusjonsdomstoler kan få behandle alvorlige saker og idømme straffer på opptil 30 års fengsel. Kildene klargjør imidlertid ikke hvilket konkret lovbrudd som kan utløse maksimumsstraffen. Den bør derfor ikke tolkes som en automatisk straff for et intervju eller vanlig akademisk kontakt.

En ny risiko for utenlandsk kommunikasjon

Forslaget vil skape ulike risikonivåer, avhengig av hvilket utenlandsk medium eller hvilken organisasjon det gjelder. Kontakt med medier som er klassifisert som fiendtlige, skal etter rapportene forbys. Intervjuer med andre utenlandske medier kan kreve melding til eller godkjenning fra Irans etterretningsdepartement.

Et slikt system kan gjøre journalister, forskere, analytikere, eksperter og andre kilder strafferettslig ansvarlige for aktiviteter som normalt inngår i internasjonal journalistikk eller offentlig debatt. Det kan også føre til mer selvsensur, ettersom iranske myndigheter selv vil avgjøre hvilke medier som regnes som «fiendtlige», og hva som skal forstås som utenlandsk innflytelse. Selvsensur er en mulig konsekvens av de rapporterte begrensningene, ikke et bekreftet resultat.

Konsekvenser for forskning og økonomisk samarbeid

Lovforslaget gjelder langt mer enn journalistikk. Utenlandske stipend, invitasjoner til konferanser, forskningssamarbeid og vitenskapelig utveksling kan bli avhengige av statlig godkjenning eller av at samarbeidet skjer med institusjoner myndighetene har godkjent.

Rapportene beskriver også begrensninger på økonomisk aktivitet og kontakt med utenlandske aktører uten tillatelse. Dersom forslaget vedtas i denne formen, kan det gjøre vanlig internasjonalt samarbeid mer juridisk uforutsigbart for universiteter, bedrifter, kulturorganisasjoner og sivilsamfunnsaktører.

Begrunnelsen: å stanse utenlandsk infiltrasjon

Lovforslaget er begrunnet med behovet for å hindre infiltrasjon fra utenlandske etterretningstjenester, regjeringer og institusjoner. Betydningen går dermed lenger enn et tradisjonelt forbud mot spionasje. Det rapporterte utkastet vil kunne gi myndighetene adgang til å granske relasjoner, informasjonsdeling og forslag som de mener er påvirket av utenlandske aktører.

Noen rapporter omtaler mulige straffer for forslag eller aktiviteter som skal være formet av utenlandsk etterretning, inkludert fengsel i opptil 30 år. Det tilgjengelige materialet gir likevel ikke nok informasjon til å fastslå hvordan disse bestemmelsene vil bli tolket eller praktisert.

Hva kan revolusjonsdomstolene og Vokterrådet gjøre?

Revolusjonsdomstolene: Ifølge rapportene kan disse domstolene få behandle enkelte alvorlige anklager under det foreslåtte regelverket. De knyttes også til muligheten for straffer på opptil 30 år, men det er uklart nøyaktig hvilke lovbrudd som omfattes av denne maksimumsstraffen.

Vokterrådet: Parlamentets godkjenning er bare ett trinn i lovprosessen. Vokterrådet må undersøke om lovforslaget er forenlig med grunnloven og islamsk lov. Rådet kan godkjenne teksten eller sende den tilbake for endringer. Lovforslagets endelige rekkevidde og straffer kan derfor fortsatt bli endret.

Del av en bredere innstramming

Forslaget kommer etter tidligere lovgivning fra 2025 som skulle skjerpe straffene for påstått spionasje og samarbeid med USA, Israel og andre aktører iranske myndigheter omtaler som fiendtlige. Rapporteringen om denne separate lovgivningen beskrev strenge straffer for enkelte former for påstått samarbeid, inkludert muligheten for dødsstraff.

Til sammen peker tiltakene mot en utvikling der myndighetene går fra snevert definerte spionasjeforbrytelser til også å regulere informasjonsdeling, intervjuer med utenlandske medier, akademiske forbindelser, stipendordninger og samarbeid med organisasjoner i andre land. Anti-infiltrasjonslovforslaget er likevel fortsatt bare et forslag, og den endelige juridiske virkningen vil avhenge av teksten som eventuelt godkjennes av både parlamentet og Vokterrådet.