Det sikreste bildet er derfor at beslutningen skapte usikkerhet rundt en øvelse som var utformet for å forberede de allierte på nettopp trusler fra Nord-Korea. Sør-Koreas regjering under president Lee Jae Myung var samtidig i ferd med å gjennomføre øvelsen mens forholdet mellom Nord- og Sør-Korea ble stadig mer anspent.
Før Trumps kunngjøring hadde Nord-Korea omtalt årets øvelse som mer provoserende enn fjorårets. Ifølge nordkoreanske statlige medier hevdet landet også at det militære samarbeidet mellom USA, Japan og Sør-Korea var i ferd med å utvikle seg til en «atomallianse».
Pyongyang sa at et nytt trusselnivå ville bli møtt med et nytt nivå av avskrekking, og lovet å styrke sitt atomvåpenforsvar. Nord-Korea hadde dessuten skutt opp ballistiske missiler i forkant av øvelsen.
Trumps beslutning ble lest som et mulig forsonende signal til Kim Jong-un – enten for å gjenåpne eller bevare en diplomatisk kanal. Presidenten la selv vekt på det personlige forholdet mellom dem.
Det finnes likevel ikke opplysninger som viser at Kim hadde gått med på nye samtaler eller tilbudt noen tilsvarende innrømmelse innen 17. august. Reduksjonen av øvelsene var derfor først og fremst en amerikansk beslutning, ikke resultatet av en offentlig kjent avtale mellom Washington, Seoul og Pyongyang.