Juridisk grunnlag: EPA brøt Impoundment Control Act og forvaltningsloven

D.C. Circuit fant at EPA sannsynligvis brøt Impoundment Control Act (loven om tilbakeholdelse av bevilgninger) og forvaltningsloven (Administrative Procedure Act) da de sa opp GGRF-tilskuddene . Flertallet mente at EPAs beslutning om å kansellere tilskuddene var basert "utelukkende på politisk uenighet" med Inflation Reduction Act (IRA), og ikke på påvist misligheter, sløseri eller juridiske mangler ved tildelingene i seg selv . Retten konkluderte med at EPA manglet lovhjemmel til å ensidig kansellere midler som Kongressen allerede hadde bevilget og bundet opp, og kalte tilbakekrevingsforsøket en sannsynligvis ulovlig tilbakeholdelse av kongressbestemte midler . Den tre sider lange, usignerte kjennelsen gjeninnførte dommer Tanya Chutkans midlertidige forbud fra april 2025, som tidligere var blitt opphevet av en dommerpanelet på tre .

Den nye loven (OBBBA) ga ingen ettergodkjenning

Et sentralt spørsmål i saken var om Seksjon 60002 i One Big Beautiful Bill Act (OBBBA) – som opphevde GGRFs lovhjemmel og tilbakeførte ubrukte saldoer – i ettertid legitimerte EPAs oppsigelse av tilskuddene . I mars 2026 ba D.C. Circuit partene om å inngi tilleggsinnlegg om akkurat dette spørsmålet . I kjennelsen 4. august konkluderte retten med at OBBBA ikke ga EPA et slags fritt leide. Retten tolket OBBBA-bestemmelsene slik at de gjaldt fremtidige bevilgninger og tilbakeføringer, ikke som en godkjenning av tidligere ulovlige handlinger for å inndra penger som allerede var bundet opp og utbetalt under det forrige lovverket . Pengene var allerede bundet opp og utbetalt til organisasjonene før OBBBA ble vedtatt, så den nye loven kunne ikke i ettertid gi hjemmel for å kreve dem tilbake .

Operasjonell innvirkning: Oppsigelser, stansede prosjekter og langvarig usikkerhet

Frysen av midlene, som startet da EPA plutselig ba Citibank om å sperre tilgangen i februar 2025, og formelt avsluttet tilskuddene i mars 2025, førte til alvorlige forstyrrelser blant de åtte mottakerorganisasjonene :

• Tvangsoppsigelser og lederflukt: Måneder med frosne kapital tvang grupper til å kutte ansatte og miste nøkkelpersoner. Rewiring America, en av mottakerne, måtte si opp 28 % av de ansatte – omtrent 36 personer – i mai 2025 . Climate United Fund måtte også permittere ansatte og mistet nøkkelpersoner .
• Stansede prosjekter: Climate United Fund rapporterte at de allerede hadde forpliktet eller fullført over 742 millioner dollar i finansiering for ren energi før frysen, og alt dette arbeidet stoppet opp . Prosjekter for å senke energiregninger og utrulling av solceller, energieffektivisering og elbil-infrastruktur ble stanset midt i gjennomføringen .
• Juridisk og finansiell usikkerhet: Selv om kjennelsen 4. august i prinsippet gjenopprettet tilgangen til midlene, ble avgjørelsen midlertidig stanset i flere dager for å gi EPA tid til å be USAs Høyesterett om å gripe inn . Per kjennelsesdatoen betydde dette at organisasjonene fortsatt ikke umiddelbart kunne ta ut penger, noe som forlenget den operative lammelsen . Kjennelsen åpner for at organisasjonene kan få tilbake tilgangen til sine midler når stansen oppheves, men månedene med forstyrrelser hadde allerede ført til "oppsigelser og lederendringer" på tvers av de berørte gruppene .

Hva skjer nå: En potensiell høyesterettssak

Kjennelsen er ikke den endelige avgjørelsen. D.C. Circuit satte sin egen dom i bero for å la EPA anmode USAs Høyesterett . EPA har signalisert at de vil anke, noe som betyr at saken snart kan havne i landets høyeste rettsinstans . Climate United Fund v. Citibank-saken har allerede hatt en dramatisk prosessuell reise – fra dommer Chutkans opprinnelige forbud i april 2025, til en kjennelse fra et dommerpanel i september 2025 som opphevet det, til hele ankedomstolens omgjøring 4. august 2026 . Utfallet av en eventuell Høyesterettsanke vil ha store implikasjoner for den utøvende makten, Impoundment Control Act og skjebnen til Bidens historiske klimasatsing.

Juridisk grunnlag: EPA brøt Impoundment Control Act og forvaltningsloven

D.C. Circuit fant at EPA sannsynligvis brøt Impoundment Control Act (loven om tilbakeholdelse av bevilgninger) og forvaltningsloven (Administrative Procedure Act) da de sa opp GGRF-tilskuddene . Flertallet mente at EPAs beslutning om å kansellere tilskuddene var basert "utelukkende på politisk uenighet" med Inflation Reduction Act (IRA), og ikke på påvist misligheter, sløseri eller juridiske mangler ved tildelingene i seg selv . Retten konkluderte med at EPA manglet lovhjemmel til å ensidig kansellere midler som Kongressen allerede hadde bevilget og bundet opp, og kalte tilbakekrevingsforsøket en sannsynligvis ulovlig tilbakeholdelse av kongressbestemte midler . Den tre sider lange, usignerte kjennelsen gjeninnførte dommer Tanya Chutkans midlertidige forbud fra april 2025, som tidligere var blitt opphevet av en dommerpanelet på tre .

Den nye loven (OBBBA) ga ingen ettergodkjenning

Et sentralt spørsmål i saken var om Seksjon 60002 i One Big Beautiful Bill Act (OBBBA) – som opphevde GGRFs lovhjemmel og tilbakeførte ubrukte saldoer – i ettertid legitimerte EPAs oppsigelse av tilskuddene . I mars 2026 ba D.C. Circuit partene om å inngi tilleggsinnlegg om akkurat dette spørsmålet . I kjennelsen 4. august konkluderte retten med at OBBBA ikke ga EPA et slags fritt leide. Retten tolket OBBBA-bestemmelsene slik at de gjaldt fremtidige bevilgninger og tilbakeføringer, ikke som en godkjenning av tidligere ulovlige handlinger for å inndra penger som allerede var bundet opp og utbetalt under det forrige lovverket . Pengene var allerede bundet opp og utbetalt til organisasjonene før OBBBA ble vedtatt, så den nye loven kunne ikke i ettertid gi hjemmel for å kreve dem tilbake .

Operasjonell innvirkning: Oppsigelser, stansede prosjekter og langvarig usikkerhet

Frysen av midlene, som startet da EPA plutselig ba Citibank om å sperre tilgangen i februar 2025, og formelt avsluttet tilskuddene i mars 2025, førte til alvorlige forstyrrelser blant de åtte mottakerorganisasjonene :

• Tvangsoppsigelser og lederflukt: Måneder med frosne kapital tvang grupper til å kutte ansatte og miste nøkkelpersoner. Rewiring America, en av mottakerne, måtte si opp 28 % av de ansatte – omtrent 36 personer – i mai 2025 . Climate United Fund måtte også permittere ansatte og mistet nøkkelpersoner .
• Stansede prosjekter: Climate United Fund rapporterte at de allerede hadde forpliktet eller fullført over 742 millioner dollar i finansiering for ren energi før frysen, og alt dette arbeidet stoppet opp . Prosjekter for å senke energiregninger og utrulling av solceller, energieffektivisering og elbil-infrastruktur ble stanset midt i gjennomføringen .
• Juridisk og finansiell usikkerhet: Selv om kjennelsen 4. august i prinsippet gjenopprettet tilgangen til midlene, ble avgjørelsen midlertidig stanset i flere dager for å gi EPA tid til å be USAs Høyesterett om å gripe inn . Per kjennelsesdatoen betydde dette at organisasjonene fortsatt ikke umiddelbart kunne ta ut penger, noe som forlenget den operative lammelsen . Kjennelsen åpner for at organisasjonene kan få tilbake tilgangen til sine midler når stansen oppheves, men månedene med forstyrrelser hadde allerede ført til "oppsigelser og lederendringer" på tvers av de berørte gruppene .

Hva skjer nå: En potensiell høyesterettssak

Kjennelsen er ikke den endelige avgjørelsen. D.C. Circuit satte sin egen dom i bero for å la EPA anmode USAs Høyesterett . EPA har signalisert at de vil anke, noe som betyr at saken snart kan havne i landets høyeste rettsinstans . Climate United Fund v. Citibank-saken har allerede hatt en dramatisk prosessuell reise – fra dommer Chutkans opprinnelige forbud i april 2025, til en kjennelse fra et dommerpanel i september 2025 som opphevet det, til hele ankedomstolens omgjøring 4. august 2026 . Utfallet av en eventuell Høyesterettsanke vil ha store implikasjoner for den utøvende makten, Impoundment Control Act og skjebnen til Bidens historiske klimasatsing.