Et separat utkast til resolusjon om Hormuz, støttet av Bahrain og USA, ble nedstemt av Russland og Kina i Sikkerhetsrådet i april 2026 . En påfølgende resolusjon (2817) som fordømte iranske angrep på Golfstatene, ble vedtatt i juli .

Tidslinje for militær opptrapping

Det diplomatiske sammenbruddet ble ledsaget av en intens ildveksling mellom Iran, USA og styrker fra Gulf Cooperation Council (GCC).

• 11. juli 2026 — Iran erklærte Hormuz-stredet stengt for uautoriserte fartøy og sa at de ville angripe ethvert skip som brøt deres permitteringssystem. USA sa at de slo til mot hundrevis av iranske mål etter iranske skipsangrep, og Iran svarte med å angripe flere Gulf-stater .
• 12. juli 2026 — Et amerikansk marinefartøy ble angrepet i Omanbukta. Iran sa at de ville gjenoppta skipspermisjoner når roen var gjenopprettet .
• 14. juli 2026 — USA gjenopptok sin marineblokade mot fartøyer på vei til og fra iranske havner .
• 15. juli 2026 — USA og Iran utvekslet ild for sjette dag på rad. USAs sentralkommando angrep iranske kommandosentraler, luftforsvarsstillinger og missil- og dronekapasiteter .
• Slutten av juli 2026 — USA gjennomførte en 13. natt på rad med angrep mot Iran. Pentagon insisterte på at stredet var åpent, men trafikken gikk på halvfart, og oljeprisene presset seg over 100 dollar per fat .
• 4. august 2026 — En iransk general advarte om at amerikanske krigsskip som forsøkte å etablere en alternativ skipsled gjennom Hormuz, "kunne bli mål." Iran hevdet også å ha avverget en amerikansk bakkeangrepsplan .
• 8. august 2026 — Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd kom med en rekke nye krav, og uttalte at stredet ikke ville bli åpnet før USA "korrigerer sin oppførsel," inkludert at USA aldri må true Iran igjen og må oppheve alle sanksjoner. Iran advarte også Saudi-Arabia om en ny treenig allianspakt i Mekka .

60-dagers våpenhvilen: Fra signering til stillstand

• 17. juni 2026 — President Trump og Irans president Pezeshkian signerte et 14-punkts memorandum of understanding (MoU) i Évian-les-Bains, Frankrike, som etablerte en våpenhvile og et 60-dagers vindu for å forhandle en permanent slutt på krigen. MoU-en krevde fjerning av den amerikanske marineblokaden og iranske ordninger for sikker passasje av handelsfartøyer uten avgift i 60 dager .
• 28. mai 2026 (før signeringen i Évian) — Amerikanske og iranske forhandlere hadde oppnådd en foreløpig avtale om å forlenge en tidligere våpenhvile med 60 dager og starte atomforhandlinger .
• Våpenhvilen begynte å slå sprekker i løpet av få uker på grunn av fornyede sammenstøt og gjensidige beskyldninger om brudd .
• Tidlig august 2026 — Axios og andre medier rapporterte at USA, Iran og Oman var nær en midlertidig avtale om å gjenåpne stredet og gjenopplive våpenhvilen, med en kunngjøring ventet om kort tid . Irans utenriksminister Araghchi sa at Teheran var "svært nær en avtale" med Oman .
• 8. august 2026 — Iran offentliggjorde en ny liste med drastiske krav via det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, og insisterte på at stredet ikke ville bli gjenåpnet med mindre disse betingelsene ble oppfylt. Iran anklaget også USA for å bryte MoU-avtalen .
• 12. august 2026 — Meklere jobbet fortsatt for å få i gang samtaler mellom USA og Iran, men en høytstående iransk kilde sa at det ikke hadde vært noen fremgang, og Iran avviste rapporter om en forlengelse .
• I dag (16. august 2026) — 60-dagers våpenhvilen under MoU-avtalen utløper mandag 17. august, uten bekreftet forlengelse og uten at det er oppnådd noen permanent avtale. Rapporter indikerer ingen vesentlig fremgang mot en endelig avtale, noe som øker risikoen for en retur til fulle fiendtligheter .

Hva skjer nå?

Med våpenhvilevinduet i ferd med å lukkes, er den umiddelbare risikoen en retur til de intense militære sammenstøtene som ble sett i juli. USA opprettholder en marineblokade mot iranske havner og har hundrevis av krigsskip og fly i regionen. Iran har signalisert at de ikke vil gjenåpne stredet uten store innrømmelser, inkludert en permanent slutt på krigen, opphevelse av alle sanksjoner og tilbaketrekning av amerikanske styrker fra området . Globale oljepriser stiger allerede, og en ny stenging av Hormuz-stredet vil få umiddelbare konsekvenser for energimarkeder og globale forsyningskjeder.

Diplomatiske kanaler forblir åpne gjennom Oman, men gapet mellom de to sidene ser ut til å være like stort som noensinne. De kommende dagene vil avgjøre om våpenhvilen kan gjenopplives, eller om konflikten går inn i en ny, farligere fase.

Et separat utkast til resolusjon om Hormuz, støttet av Bahrain og USA, ble nedstemt av Russland og Kina i Sikkerhetsrådet i april 2026 . En påfølgende resolusjon (2817) som fordømte iranske angrep på Golfstatene, ble vedtatt i juli .

Tidslinje for militær opptrapping

Det diplomatiske sammenbruddet ble ledsaget av en intens ildveksling mellom Iran, USA og styrker fra Gulf Cooperation Council (GCC).

• 11. juli 2026 — Iran erklærte Hormuz-stredet stengt for uautoriserte fartøy og sa at de ville angripe ethvert skip som brøt deres permitteringssystem. USA sa at de slo til mot hundrevis av iranske mål etter iranske skipsangrep, og Iran svarte med å angripe flere Gulf-stater .
• 12. juli 2026 — Et amerikansk marinefartøy ble angrepet i Omanbukta. Iran sa at de ville gjenoppta skipspermisjoner når roen var gjenopprettet .
• 14. juli 2026 — USA gjenopptok sin marineblokade mot fartøyer på vei til og fra iranske havner .
• 15. juli 2026 — USA og Iran utvekslet ild for sjette dag på rad. USAs sentralkommando angrep iranske kommandosentraler, luftforsvarsstillinger og missil- og dronekapasiteter .
• Slutten av juli 2026 — USA gjennomførte en 13. natt på rad med angrep mot Iran. Pentagon insisterte på at stredet var åpent, men trafikken gikk på halvfart, og oljeprisene presset seg over 100 dollar per fat .
• 4. august 2026 — En iransk general advarte om at amerikanske krigsskip som forsøkte å etablere en alternativ skipsled gjennom Hormuz, "kunne bli mål." Iran hevdet også å ha avverget en amerikansk bakkeangrepsplan .
• 8. august 2026 — Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd kom med en rekke nye krav, og uttalte at stredet ikke ville bli åpnet før USA "korrigerer sin oppførsel," inkludert at USA aldri må true Iran igjen og må oppheve alle sanksjoner. Iran advarte også Saudi-Arabia om en ny treenig allianspakt i Mekka .

60-dagers våpenhvilen: Fra signering til stillstand

• 17. juni 2026 — President Trump og Irans president Pezeshkian signerte et 14-punkts memorandum of understanding (MoU) i Évian-les-Bains, Frankrike, som etablerte en våpenhvile og et 60-dagers vindu for å forhandle en permanent slutt på krigen. MoU-en krevde fjerning av den amerikanske marineblokaden og iranske ordninger for sikker passasje av handelsfartøyer uten avgift i 60 dager .
• 28. mai 2026 (før signeringen i Évian) — Amerikanske og iranske forhandlere hadde oppnådd en foreløpig avtale om å forlenge en tidligere våpenhvile med 60 dager og starte atomforhandlinger .
• Våpenhvilen begynte å slå sprekker i løpet av få uker på grunn av fornyede sammenstøt og gjensidige beskyldninger om brudd .
• Tidlig august 2026 — Axios og andre medier rapporterte at USA, Iran og Oman var nær en midlertidig avtale om å gjenåpne stredet og gjenopplive våpenhvilen, med en kunngjøring ventet om kort tid . Irans utenriksminister Araghchi sa at Teheran var "svært nær en avtale" med Oman .
• 8. august 2026 — Iran offentliggjorde en ny liste med drastiske krav via det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, og insisterte på at stredet ikke ville bli gjenåpnet med mindre disse betingelsene ble oppfylt. Iran anklaget også USA for å bryte MoU-avtalen .
• 12. august 2026 — Meklere jobbet fortsatt for å få i gang samtaler mellom USA og Iran, men en høytstående iransk kilde sa at det ikke hadde vært noen fremgang, og Iran avviste rapporter om en forlengelse .
• I dag (16. august 2026) — 60-dagers våpenhvilen under MoU-avtalen utløper mandag 17. august, uten bekreftet forlengelse og uten at det er oppnådd noen permanent avtale. Rapporter indikerer ingen vesentlig fremgang mot en endelig avtale, noe som øker risikoen for en retur til fulle fiendtligheter .

Hva skjer nå?

Med våpenhvilevinduet i ferd med å lukkes, er den umiddelbare risikoen en retur til de intense militære sammenstøtene som ble sett i juli. USA opprettholder en marineblokade mot iranske havner og har hundrevis av krigsskip og fly i regionen. Iran har signalisert at de ikke vil gjenåpne stredet uten store innrømmelser, inkludert en permanent slutt på krigen, opphevelse av alle sanksjoner og tilbaketrekning av amerikanske styrker fra området . Globale oljepriser stiger allerede, og en ny stenging av Hormuz-stredet vil få umiddelbare konsekvenser for energimarkeder og globale forsyningskjeder.

Diplomatiske kanaler forblir åpne gjennom Oman, men gapet mellom de to sidene ser ut til å være like stort som noensinne. De kommende dagene vil avgjøre om våpenhvilen kan gjenopplives, eller om konflikten går inn i en ny, farligere fase.