OpenAI lot ansatte ta ut 7 milliarder dollar før børsnotering – verdsetter selskapet til 852 milliarder

OpenAI fullførte 10. august 2026 et tilbakekjøp av aksjer for omtrent 7 milliarder dollar fra nåværende og tidligere ansatte, til samme verdivurdering som i mars – 852 milliarder dollar. Dette er et bevisst grep for å gi ansatte likviditet før en potensiell børsnotering, uten å utvanne eierstrukturen, selv om selskapet har gått glipp av flere økonomiske mål og sliter med store underskudd .

Her er en nærmere forklaring på hva som har skjedd:

Tilbakekjøpet i detalj

I stedet for å hente inn eksterne investorer, brukte OpenAI egne kontanter til å kjøpe tilbake aksjer for omtrent 7 milliarder dollar fra ansatte . Dette sikrer at verdivurderingen på 852 milliarder dollar forblir uendret fra emisjonsrunden i mars 2026, og unngår å legge til nye navn på eierlisten før en eventuell børsnotering . Tilbakekjøpet hadde vært ventet siden mars-runden .

Sammenhengen med den konfidensielle børsnoteringssøknaden

OpenAI sendte inn et konfidensielt utkast til S-1-skjemaet til SEC (den amerikanske børs- og verdipapitilsynsmyndigheten) i slutten av mai / begynnelsen av juni 2026, med Goldman Sachs og Morgan Stanley som tilretteleggere . Selskapet sikter mot en børsnotering i september til en verdivurdering på mellom 852 milliarder og 1 billion dollar . Tilbakekjøpet på 7 milliarder dollar fungerer som en trykkventil: Det gir ansatte likviditet før børsnoteringens lock-up-periode ville hindret aksjesalg, noe som bidrar til å beholde talenter i den sensitive perioden før børsnoteringen .

De sviktende økonomiske målene

I april 2026 rapporterte Wall Street Journal at OpenAI hadde bommet på sine interne mål for nye brukere og inntekter, noe som skapte bekymring blant ledelsen om hvorvidt selskapet kan opprettholde de enorme investeringene i datasentre . OpenAI rapporterte omtrent 25 milliarder dollar i årlige inntekter (2 milliarder dollar per måned) per mars 2026 , men lekkede reviderte regnskaper for 2025 viste et driftsunderskudd på 20,9 milliarder dollar på 13,07 milliarder dollar i inntekter – en "122 % negativ margin" . Tilbakekjøpet på 7 milliarder dollar bruker investorenes penger, ikke overskudd, for å gi likviditet til tross for underskuddene .

En større trend: Private tilbakekjøp erstatter tidlige børsnoteringer

OpenAI følger et veletablert mønster: Selskaper i en sen privat fase (SpaceX, Stripe, Databricks, Anthropic osv.) forblir private mye lenger enn tidligere teknologigenerasjoner, og bruker periodiske sekundære tilbakekjøp for å gi ansatte likviditet i stedet for å haste seg til en børsnotering . Dette gir selskapene kontroll over tidspunktet for sin børsdebut, muligheten til å unngå kvartalsvis resultatgjennomgang mens de fortsatt investerer tungt, og muligheten til å velge sin investorbase. OpenAIs tilbakekjøp på 7 milliarder dollar er et av de største noensinne, noe som gjenspeiler både den enorme private verdivurderingen og det økende presset for å gi ansatte likviditet ettersom børsnoteringsplanen trekker ut.