Hvilke typer sensitive data kan bli delt?

Utkastet til avtale, som har vært ferdigforhandlet siden september 2022, åpner for utveksling av en rekke svært sensitive opplysninger :

• Navn, ID-numre og lokasjonsdata
• Genetisk informasjon og biometriske data (som fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning)
• Detaljer om politisk oppfatning, religiøs tro og personlige forhold

Ifølge EUs eget datavernsdirektiv faller flere av disse kategoriene inn under "særlige kategorier" av personopplysninger som i utgangspunktet er forbudt å behandle.

Interne juridiske advarsler som ble ignorert

I november 2022 utarbeidet EUs råds juridiske tjeneste (Council Legal Service) en hemmelig juridisk vurdering av avtaleutkastet. Konklusjonen var nådeløs: Avtalen brøt både EU-retten og folkeretten på flere punkter :

• Utkastet inneholdt en unntaksklausul som tillot bruk av personopplysninger i "geografiske områder som kom under staten Israels administrasjon etter 1967" – med andre ord de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem .
• Rådets jurister advarte om at dette ville være første gang en internasjonal avtale mellom EU og Israel formelt anerkjente israelsk jurisdiksjon over de okkuperte områdene, og dermed bidro til å legitimere okkupasjonen .
• Kommisjonen ble også kritisert for å ha overskredet sitt forhandlingsmandat og brutt EU-traktatens krav om lojalt samarbeid ved å holde EUs medlemsland utenfor forhandlingene i fire år (2018–2022) .

Til tross for disse alvorlige funnene valgte kommisjonen aldri å revidere utkastet. Rådet oppdaterte heller ikke sitt forhandlingsmandat fra 2018 .

Hvilke risikoer mener kritikerne avtalen utgjør?

Menneskerettighetsorganisasjoner og uavhengige eksperter har uttrykt dyp bekymring for hva avtalen kan føre til:

• Etterretning som leder til drap: Eitan Diamond, senior juridisk ekspert ved International Humanitarian Law Centre, advarte om at data overført gjennom avtalen "kan bli brukt som etterretning for å støtte beslutninger om å målrette og drepe palestinere" . Han la til at "EU risikerer å ha en hånd med i å vilkårlig frata mennesker friheten og utsette dem for systematisk mishandling under helvetes fengselsforhold" .
• Kriminalisering og bevegelsesrestriksjoner: Etterforsker Giacomo Zandonini pekte på at den største trusselen kanskje er knyttet til "kriminalisering, restriksjoner på bevegelsesfrihet og mating av etterretning til israelske etater" – men at informasjon som overføres til Shin Bet (Israels interne sikkerhetstjeneste) også kan resultere i målrettede likvideringer .
• Risiko for palestinske diaspora og aktivister i Europa: Det er bekymring for at opplysninger om palestinere bosatt i Europa kan deles med Israel og brukes til politisk undertrykkelse .
• Legitimering av okkupasjonen: Avtalen vil formelt utvide EU–Israel-samarbeidet til å gjelde okkupert territorium, noe som er i direkte strid med EUs langvarige rettslige standpunkt og Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivende uttalelse fra 2024 om at Israel må avslutte sin ulovlige tilstedeværelse i Palestina .

Hvordan har EU-kommisjonen respondert?

Kommisjonen har så langt vært svært tilbakeholden med å kommentere saken:

• Den nektet å uttale seg om "innholdet i fortrolige utvekslinger, møter eller forhandlingsposisjoner knyttet til internasjonale forhandlinger, inkludert de med Israel" .
• Da den ble spurt om et revidert utkast var utarbeidet eller om det forelå en tidsplan, ble det samme svaret gitt .
• I en kort offentlig uttalelse sitert av Novara Media, sa kommisjonen at enhver avtale ville "inneholde garantier for å beskytte grunnleggende rettigheter, inkludert personvern, som for eksempel restriksjoner på bruk av data i forbindelse med dødsstraff" .
• Kommisjonen har også vist til sin gjennomgang av Israels personvernnivå (såkalt "GDPR-adekvans") fra 2024–2025, og hevdet at den som del av denne prosessen forhandlet frem "en betydelig styrking av personvernsikkerhet og individuelle rettigheter i Israel" .

I slutten av juli 2026 sendte 27 EU-parlamentarikere inn et skriftlig spørsmål der de krevde at kommisjonen klargjør formålet med sine møter med Israel, status for forhandlingene og menneskerettighetsrisikoene . Per midten av august 2026 har kommisjonen fortsatt ikke gitt et substansielt offentlig svar.

Granskningen har vakt sterk internasjonal oppmerksomhet, og flere menneskerettighetsorganisasjoner har oppfordret EU til å stanse forhandlingene umiddelbart.

Hvilke typer sensitive data kan bli delt?

Utkastet til avtale, som har vært ferdigforhandlet siden september 2022, åpner for utveksling av en rekke svært sensitive opplysninger :

• Navn, ID-numre og lokasjonsdata
• Genetisk informasjon og biometriske data (som fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning)
• Detaljer om politisk oppfatning, religiøs tro og personlige forhold

Ifølge EUs eget datavernsdirektiv faller flere av disse kategoriene inn under "særlige kategorier" av personopplysninger som i utgangspunktet er forbudt å behandle.

Interne juridiske advarsler som ble ignorert

I november 2022 utarbeidet EUs råds juridiske tjeneste (Council Legal Service) en hemmelig juridisk vurdering av avtaleutkastet. Konklusjonen var nådeløs: Avtalen brøt både EU-retten og folkeretten på flere punkter :

• Utkastet inneholdt en unntaksklausul som tillot bruk av personopplysninger i "geografiske områder som kom under staten Israels administrasjon etter 1967" – med andre ord de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem .
• Rådets jurister advarte om at dette ville være første gang en internasjonal avtale mellom EU og Israel formelt anerkjente israelsk jurisdiksjon over de okkuperte områdene, og dermed bidro til å legitimere okkupasjonen .
• Kommisjonen ble også kritisert for å ha overskredet sitt forhandlingsmandat og brutt EU-traktatens krav om lojalt samarbeid ved å holde EUs medlemsland utenfor forhandlingene i fire år (2018–2022) .

Til tross for disse alvorlige funnene valgte kommisjonen aldri å revidere utkastet. Rådet oppdaterte heller ikke sitt forhandlingsmandat fra 2018 .

Hvilke risikoer mener kritikerne avtalen utgjør?

Menneskerettighetsorganisasjoner og uavhengige eksperter har uttrykt dyp bekymring for hva avtalen kan føre til:

• Etterretning som leder til drap: Eitan Diamond, senior juridisk ekspert ved International Humanitarian Law Centre, advarte om at data overført gjennom avtalen "kan bli brukt som etterretning for å støtte beslutninger om å målrette og drepe palestinere" . Han la til at "EU risikerer å ha en hånd med i å vilkårlig frata mennesker friheten og utsette dem for systematisk mishandling under helvetes fengselsforhold" .
• Kriminalisering og bevegelsesrestriksjoner: Etterforsker Giacomo Zandonini pekte på at den største trusselen kanskje er knyttet til "kriminalisering, restriksjoner på bevegelsesfrihet og mating av etterretning til israelske etater" – men at informasjon som overføres til Shin Bet (Israels interne sikkerhetstjeneste) også kan resultere i målrettede likvideringer .
• Risiko for palestinske diaspora og aktivister i Europa: Det er bekymring for at opplysninger om palestinere bosatt i Europa kan deles med Israel og brukes til politisk undertrykkelse .
• Legitimering av okkupasjonen: Avtalen vil formelt utvide EU–Israel-samarbeidet til å gjelde okkupert territorium, noe som er i direkte strid med EUs langvarige rettslige standpunkt og Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivende uttalelse fra 2024 om at Israel må avslutte sin ulovlige tilstedeværelse i Palestina .

Hvordan har EU-kommisjonen respondert?

Kommisjonen har så langt vært svært tilbakeholden med å kommentere saken:

• Den nektet å uttale seg om "innholdet i fortrolige utvekslinger, møter eller forhandlingsposisjoner knyttet til internasjonale forhandlinger, inkludert de med Israel" .
• Da den ble spurt om et revidert utkast var utarbeidet eller om det forelå en tidsplan, ble det samme svaret gitt .
• I en kort offentlig uttalelse sitert av Novara Media, sa kommisjonen at enhver avtale ville "inneholde garantier for å beskytte grunnleggende rettigheter, inkludert personvern, som for eksempel restriksjoner på bruk av data i forbindelse med dødsstraff" .
• Kommisjonen har også vist til sin gjennomgang av Israels personvernnivå (såkalt "GDPR-adekvans") fra 2024–2025, og hevdet at den som del av denne prosessen forhandlet frem "en betydelig styrking av personvernsikkerhet og individuelle rettigheter i Israel" .

I slutten av juli 2026 sendte 27 EU-parlamentarikere inn et skriftlig spørsmål der de krevde at kommisjonen klargjør formålet med sine møter med Israel, status for forhandlingene og menneskerettighetsrisikoene . Per midten av august 2026 har kommisjonen fortsatt ikke gitt et substansielt offentlig svar.

Granskningen har vakt sterk internasjonal oppmerksomhet, og flere menneskerettighetsorganisasjoner har oppfordret EU til å stanse forhandlingene umiddelbart.