Lavrov avviste spesifikt å fryse fiendtlighetene langs dagens frontlinje. En slik stans ville være «uakseptabel» fordi den ville «utslette de heroiske gjerningene til russiske soldater», ifølge Lavrov . Han sa at Moskva vil gjøre sine metoder «mye tøffere» .

Zakharovas avvisning av det ukrainske-tyrkiske moratoriet i Svartehavet

Talskvinne Maria Zakharova avviste ideen om et gjensidig moratorium på angrep mot sivile skip i Svartehavet. Hun sa at Moskva så «ingen grunn» for «halve løsninger» som ville gi Kyiv «midlertidig pusterom» .

Zakharova avviste også en retur til kornavtalen fra 2022–2023. Hun anklaget Ukraina for «skjendige terrorhandlinger» og hevdet at Vesten allerede hadde brutt ordet sitt én gang .

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan hadde formelt foreslått moratoriet. Zakharova hevdet at Moskva ikke hadde mottatt et formelt forslag, men avviste det likevel på forhånd .

ISWs vurdering – kobling til statsduma-valget og pro-krigs konsolidering

Institute for the Study of War (ISW) vurderte 14. august at «Kreml-tjenestemenn fortsetter å gjenta Russlands manglende vilje til å delta i meningsfulle fredsforhandlinger som ikke oppfyller Russlands krav om Ukrainas fullstendige kapitulasjon, til tross for Ukrainas gjentatte forhandlingsforsøk» .

ISW-analytikere konkluderte med at Kreml, foran statsduma-valget planlagt til 18.–20. september 2026, bevisst trapper opp sin harde retorikk for å holde russisk opinion samlet bak krigsinnsatsen og for å fremstille den politiske klassen og vanlige borgere som fullt ut støttende for Putins beslutninger .

11. august diskvalifiserte Russlands høyesterett opposisjonspartiet Jabloko fra duma-valget, sannsynligvis for å hindre russere i å ha et anti-krigs-alternativ ved valgurnene .

ISW bemerket at Putin forsøker å omforme Ukraina-kampanjen for å flytte ansvar over på duma-representanter og vanlige russere, og dermed styrke en «militarisert konsensus» før valget .

Bredere diplomatisk vurdering – fredsavtale umulig under maksimalkrav

Reuters og andre kilder rapporterte at Russlands posisjon – krav om Ukrainas fullstendige kapitulasjon, avvisning av territorielle kompromisser og avvisning av selv begrensede humanitære eller maritime våpenhviler – gjør en forhandlet fredsavtale uoppnåelig i dagens klima .

ISW vurderte at Moskva «systematisk avviser selv de mest begrensede diplomatiske forslagene fra Ukraina og tredjepartsstater», inkludert Svartehavs-moratoriet og enhver frysing langs frontlinjen .

Russiske tjenestemenn fremstilte konflikten som eksistensiell. Lavrov uttalte at Russland «ikke stiller ultimatum», men heller ikke vil godta noe annet enn sine maksimalkrav .

Lavrov avviste spesifikt å fryse fiendtlighetene langs dagens frontlinje. En slik stans ville være «uakseptabel» fordi den ville «utslette de heroiske gjerningene til russiske soldater», ifølge Lavrov . Han sa at Moskva vil gjøre sine metoder «mye tøffere» .

Zakharovas avvisning av det ukrainske-tyrkiske moratoriet i Svartehavet

Talskvinne Maria Zakharova avviste ideen om et gjensidig moratorium på angrep mot sivile skip i Svartehavet. Hun sa at Moskva så «ingen grunn» for «halve løsninger» som ville gi Kyiv «midlertidig pusterom» .

Zakharova avviste også en retur til kornavtalen fra 2022–2023. Hun anklaget Ukraina for «skjendige terrorhandlinger» og hevdet at Vesten allerede hadde brutt ordet sitt én gang .

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan hadde formelt foreslått moratoriet. Zakharova hevdet at Moskva ikke hadde mottatt et formelt forslag, men avviste det likevel på forhånd .

ISWs vurdering – kobling til statsduma-valget og pro-krigs konsolidering

Institute for the Study of War (ISW) vurderte 14. august at «Kreml-tjenestemenn fortsetter å gjenta Russlands manglende vilje til å delta i meningsfulle fredsforhandlinger som ikke oppfyller Russlands krav om Ukrainas fullstendige kapitulasjon, til tross for Ukrainas gjentatte forhandlingsforsøk» .

ISW-analytikere konkluderte med at Kreml, foran statsduma-valget planlagt til 18.–20. september 2026, bevisst trapper opp sin harde retorikk for å holde russisk opinion samlet bak krigsinnsatsen og for å fremstille den politiske klassen og vanlige borgere som fullt ut støttende for Putins beslutninger .

11. august diskvalifiserte Russlands høyesterett opposisjonspartiet Jabloko fra duma-valget, sannsynligvis for å hindre russere i å ha et anti-krigs-alternativ ved valgurnene .

ISW bemerket at Putin forsøker å omforme Ukraina-kampanjen for å flytte ansvar over på duma-representanter og vanlige russere, og dermed styrke en «militarisert konsensus» før valget .

Bredere diplomatisk vurdering – fredsavtale umulig under maksimalkrav

Reuters og andre kilder rapporterte at Russlands posisjon – krav om Ukrainas fullstendige kapitulasjon, avvisning av territorielle kompromisser og avvisning av selv begrensede humanitære eller maritime våpenhviler – gjør en forhandlet fredsavtale uoppnåelig i dagens klima .

ISW vurderte at Moskva «systematisk avviser selv de mest begrensede diplomatiske forslagene fra Ukraina og tredjepartsstater», inkludert Svartehavs-moratoriet og enhver frysing langs frontlinjen .

Russiske tjenestemenn fremstilte konflikten som eksistensiell. Lavrov uttalte at Russland «ikke stiller ultimatum», men heller ikke vil godta noe annet enn sine maksimalkrav .