Rowley setter opp en skarp todeling:
Løftet oppside: Ledere forsikrer at AI vil øke produktivitet og økonomisk vekst, og bli en «særlig velsignelse for utviklingsland, som de i Asia, slik at de kan hoppe over de århundrene det tok Vesten å nå sitt nåværende utviklingsnivå» .
Farene som melder seg: Samtidig hoper bevisene seg opp på at AI har «gått berserk» enkelte steder og «avslører sin makt til å påføre oss alle omfattende ødeleggelser hvis den ikke holdes i sjakk» . Han viser til at flere nå krever kontroll med AI-utviklingen «før teknologien selv tar kontroll over oss» .
Finansverdenens blindsoner: For Wall Street og finansmiljøene handler AI kun om «antatt potensial for å generere massive profitter» – risikoene blir oversett .
Rowley trekker fram Verdensbankens World Development Report 2026 som et eksempel på hvordan institusjoner tilpasser budskapet. Han hevder at banken, selv om den fortsatt er innflytelsesrik «under USAs president Donald Trumps regime», kan ha dempet advarslene . Rowley skriver at «muligens i et forsøk på å unngå å provosere Trump – hvis egne interesser i AI, teknologi og kryptovaluta er betydelige – og for å blidgjøre finansmoguler på Wall Street og utenfor, så forsøker Verdensbanken å balansere sine påstander om AI-revolusjonens dyder og laster» .
Dette er bemerkelsesverdig fordi samme rapport – omtalt av Reuters og WSJ – hadde en overveldende optimistisk tone. Den hevdet at AI kunne gi «et århundres utvikling på et tiår» for fattige land, og at den kun truer 4,5 % av jobbene i lav- og mellominntektsland . Rowleys kritikk er at denne fremstillingen nedtoner de eksistensielle risikoene samtidig som den tilpasser seg en Trump-administrasjon med økonomiske egeninteresser i AI- og kryptosektoren .
Rowley setter opp en skarp todeling:
Løftet oppside: Ledere forsikrer at AI vil øke produktivitet og økonomisk vekst, og bli en «særlig velsignelse for utviklingsland, som de i Asia, slik at de kan hoppe over de århundrene det tok Vesten å nå sitt nåværende utviklingsnivå» .
Farene som melder seg: Samtidig hoper bevisene seg opp på at AI har «gått berserk» enkelte steder og «avslører sin makt til å påføre oss alle omfattende ødeleggelser hvis den ikke holdes i sjakk» . Han viser til at flere nå krever kontroll med AI-utviklingen «før teknologien selv tar kontroll over oss» .
Finansverdenens blindsoner: For Wall Street og finansmiljøene handler AI kun om «antatt potensial for å generere massive profitter» – risikoene blir oversett .
Rowley trekker fram Verdensbankens World Development Report 2026 som et eksempel på hvordan institusjoner tilpasser budskapet. Han hevder at banken, selv om den fortsatt er innflytelsesrik «under USAs president Donald Trumps regime», kan ha dempet advarslene . Rowley skriver at «muligens i et forsøk på å unngå å provosere Trump – hvis egne interesser i AI, teknologi og kryptovaluta er betydelige – og for å blidgjøre finansmoguler på Wall Street og utenfor, så forsøker Verdensbanken å balansere sine påstander om AI-revolusjonens dyder og laster» .
Dette er bemerkelsesverdig fordi samme rapport – omtalt av Reuters og WSJ – hadde en overveldende optimistisk tone. Den hevdet at AI kunne gi «et århundres utvikling på et tiår» for fattige land, og at den kun truer 4,5 % av jobbene i lav- og mellominntektsland . Rowleys kritikk er at denne fremstillingen nedtoner de eksistensielle risikoene samtidig som den tilpasser seg en Trump-administrasjon med økonomiske egeninteresser i AI- og kryptosektoren .