Den store omlastingssvindelen – Kina anklages for å omgå USAs toll gjennom over 40 land

1. Kinesisk opprinnelse: Varene produseres i Kina og er underlagt høye amerikanske tollsatser (Section 301-toll, først innført i 2018).
2. Omlasting via mellommen: Varene sendes til et tredjeland – som Mexico, Canada, EU-medlemsland, Taiwan, India, Singapore, Panama, Brasil og flere – hvor de gjennomgår minimal bearbeiding, merking, ompakking eller ny fakturering for å endre opprinnelsesland .
3. Innførsel til USA med lavere toll: Varene kommer så inn i USA under sin nye (falske) opprinnelse og kvalifiserer for lavere eller null toll.

Omfanget: Mellom 40 og 303 milliarder dollar

Hviterapporten gjennomgår fem ulike estimater fra offentlige og private kilder for omfanget av omlasting . Spennvidden er stor:

• Lavt anslag: Omtrent 40 milliarder dollar i varer årlig
• Høyt anslag: Omtrent 303 milliarder dollar i varer årlig

Forskjellen skyldes ulike metoder og definisjoner av hva som regnes som ulovlig omlasting. Det økonomiske rådet i Det hvite hus (Council of Economic Advisers) opererer med et smalere anslag på omtrent 34 milliarder dollar .

Tapte tollinntekter: Hviterapporten anslår at omgåelsen koster USA mellom 19 og 26 milliarder dollar årlig i tapte statlige inntekter .

Over 40 land navngitt i nettverket

Rapporten peker på mer enn 40 jurisdiksjoner som risiko for omlasting. Blant de høyest prioriterte landene er :

• Latin-Amerika: Panama, Mexico, Colombia, Brasil, Argentina, Chile, Peru, Costa Rica, Den dominikanske republikk
• Europa: EU
• Asia: Taiwan, India, Singapore, Sør-Korea, Japan, Vietnam
• Midtøsten: Israel

Disse landene fungerer enten som direkte transittkorridorer eller som knutepunkt for omlasting hvor varer får ny dokumentasjon .

Planlagte mottiltak: KI-overvåkning og strengere håndheving

Trump-administrasjonen kunngjorde en topunkts respons :

1. Kunstig intelligens: Myndighetene vil ta i bruk KI-verktøy for bedre å oppdage mønstre for ulovlig omlasting i handelsdata.
2. Målrettet håndheving: Strengere tiltak mot både kinesiske eksportører og mellonlandene som anses som medskyldige.

Rapporten argumenterer for at fordi omlasting er en koordinert, grenseoverskridende aktivitet, må håndhevingen strekke seg utover Kina til «skyggenettverket» av transittland .

Bakgrunn: En ny front i handelskrigen USA–Kina

Mens Section 301-tollen lyktes i å redusere direkte kinesisk eksport til USA etter 2018, hevder rapporten at omgåelsesnettverket undergraver disse gevinstene . Omlasting i seg selv er en gammel praksis i global handel, men Hviterapporten hevder at omfanget og den koordinerte innsatsen fra kinesiske firmaer utgjør en ny og økonomisk betydelig utfordring for USas tollpolitikk .