Kontanter er fortsatt konge i eurosonen – men mobilbetalingene tar helt av

Den europeiske sentralbanken (ECB) publiserte 13. august 2026 sin nyeste undersøkelse om bedrifters bruk av kontanter, basert på svar fra 8 205 virksomheter i alle 21 euroland . Undersøkelsen, gjennomført av Ipsos European Public Affairs fra 23. februar til 10. april 2026 , viser store endringer i hvordan handelsstanden tar imot betaling. Her er de seks viktigste funnene.

Kontantaksepten tar seg opp til 92 prosent

Til tross for den jevne veksten i digitale betalinger, er kontanter fortsatt den mest utbredte betalingsmetoden i fysiske butikker. I 2026 aksepterte 92 prosent av bedriftene med fysisk utsalgssted – butikker, restauranter, hoteller og underholdningssteder – kontanter . Dette er en oppgang fra nedgangen under og etter pandemien, da andelen falt til omtrent 90 prosent i 2024 . ECB melder at nedgangstrenden nå har stoppet opp .

Handelsstanden verdsetter kontanter først og fremst for personvernet og påliteligheten . ECBs forbrukerundersøkelse (SPACE) bekrefter også at forbrukerne fortsatt bruker kontanter i de fleste fysiske betalinger: 52 prosent av alle betalinger i butikk i eurosonen ble gjort med kontanter i 2024 (de nyeste tilgjengelige forbrukerdataene) .

Mobilbetalinger: Nesten en dobling – til 68 prosent

Aksepten av mobilbetalinger – drevet av smarttelefonbaserte løsninger som digitale lommebøker og mobilapper – har eksplodert. I 2026 aksepterte 68 prosent av bedriftene med fysisk utsalgssted mobilbetalinger, nesten en dobling fra 37 prosent i 2024-undersøkelsen . Dette gjør mobilbetaling til den raskest voksende betalingsmetoden blant handelsstanden i eurosonen, langt foran kort og kredittoverføringer.

Kort holder stand på 88 prosent

Betalingskort (debet og kreditt) er fortsatt svært utbredt, med 88 prosent av fysiske butikker som tilbyr denne muligheten . Selv om kortaksepten ikke har hatt samme dramatiske vekst som mobilbetalinger, er den fortsatt den nest mest aksepterte metoden etter kontanter.

Kryptoaksepten stanger i taket – under 1 prosent

Kryptovaluta og stablecoins er så godt som fraværende i betalingsbildet. ECBs 2026-undersøkelse skilte for første gang mellom aksept i fysiske butikker og på nett for alle betalingsmetoder . Hovedfunnet er at bare 0,2 prosent av nettbutikkene aksepterer kryptoaktiva som Bitcoin, Ethereum eller Tether . Aksepten i fysiske butikker er like lav, under 1 prosent på tvers av alle kanaler . Direkte sammenligninger over tid er vanskelige på grunn av den nye metoden, men tallet er konsekvent ubetydelig.

Hva betyr mest for handelsstanden?

Når bedriftene bestemmer seg for hvilke betalingsmetoder de skal tilby, veier tre egenskaper tyngst: transaksjonshastighet, pålitelighet og brukervennlighet . Disse faktorene er viktigere enn kostnad eller kundenes preferanser for gjennomsnittsbedriften.

Samtidig er sikkerhet og personvern fortsatt helt sentralt: 94 prosent av bedriftene oppgir sikkerhet og 92 prosent pålitelighet som avgjørende kriterier . Omtrent én av tre bedrifter (33 prosent) sier de ikke har noen preferanse for hvordan kundene betaler . Blant dem som har en preferanse, foretrekker 24 prosent debetkort, 21 prosent kontanter og 14 prosent kredittkort .

Økende skille mellom land og sektorer

Undersøkelsen avdekker betydelige forskjeller innad i eurosonen. Mens 94 prosent av bedriftene som tok imot kontanter i 2024, forventet å fortsette med det de neste fem årene , har en voksende andel – særlig innen hotell, restaurant og butikk – allerede gått over til kontantfritt . ECB har advart om at økningen i automatiserte og digitale betalingsmodeller truer kontantens stilling i flere medlemsland .

Forskjellene mellom land er tydelige. Italia har for eksempel fortsatt høy kontantaksept blant små og mellomstore bedrifter , mens flere nord-europeiske land ser en raskere dreining mot kontantfrie forretningsmodeller. Detaljerte land-for-land-tall finnes i den fullstendige ECB-rapporten .

Hovedkonklusjon

Kontanter er fremdeles den mest aksepterte betalingsmetoden i fysiske butikker i eurosonen og har tatt seg opp igjen etter pandemidippen. Men mobilbetalinger henter innpå i høyt tempo, mens krypto fortsatt er en statistisk ikke-faktor. Forskjellene mellom landene øker, noe som tyder på at en «én størrelse passer alle»-strategi for betalinger neppe vil fungere i EUs mangfoldige markeder.