Venezuelas bitre rivaler inngår historisk avtale: Felles krav om 4 milliarder dollar i frossent gull og full høyesterettsreform

I begynnelsen av august 2026 gjorde Venezuelas fungerende regjering og en sentral opposisjonsfraksjon noe de ikke hadde klart på flere år: de satte seg ned, forhandlet og signerte skriftlige avtaler. Den første runden med USA-støttede samtaler, holdt i Caracas fra 6. til 12. august, resulterte i to konkrete resultater – en felles søknad om å få frigitt omtrent 31 tonn venezuelansk gull verdt anslagsvis 4 milliarder dollar fra Bank of England, og en forpliktelse til å gjennomføre en fullstendig utskifting av landets Høyesterett . Avtalen var en direkte respons på tvillingjordskjelvene som rammet landet 24. juni, og som drepte over 6.300 mennesker og forverret en allerede eksisterende humanitær og økonomisk krise .

Hva samtalene førte til

Den seks dager lange forhandlingsrunden ble avsluttet med en felles kommuniké undertegnet av regjeringsdelegasjonsleder Jorge Rodríguez og opposisjonsleder Dinorah Figuera, som representerer den oppløste nasjonalforsamlingen fra 2015 . Avtalen omfattet to hovedområder:

1. Et felles krav om 4 milliarder dollar i frossent gull. Begge sider ble enige om å samarbeide for å få tilbake Venezuelas internasjonale reserver som holdes i Bank of England – omtrent 31 tonn gullbarrer . Midlene skulle øremerkes gjenoppbygging etter jordskjelvene i juni, samt gjenoppretting etter virkningene av amerikanske sanksjoner . Dette var en slående enighet om et aktivum som Storbritannia hadde frosset siden 2018, med henvisning til manglende anerkjennelse av tidligere president Nicolás Maduros regjering .

2. En forpliktelse til å fornye Høyesterett fra grunnen av. Avtalen inkluderte en spesifikk enighet om å «fullstendig fornye» Høyesterett (Tribunal Supremo de Justicia, TSJ) – i praksis å erstatte alle dommerne og starte utnevnelsesprosessen på nytt . Dette var et sentralt krav fra opposisjonen, som lenge hadde sett på domstolene som politisk styrt av den sosialistiske regjeringen .

Utløseren: Tvillingjordskjelv og en humanitær katastrofe

Samtalene fant ikke sted i et vakuum. Den 24. juni 2026 rammet to store jordskjelv det nordvestlige og sentrale Venezuela innen 30 sekunder av hverandre – et forskjelv på magnitude 7,2 etterfulgt av et hovedskjelv på magnitude 7,5 . Skjelvene drepte over 6.300 mennesker, skadet titusenvis, fikk nesten 200 bygninger til å kollapse og fordrev omtrent 24.000 mennesker . De hardest rammede områdene var kyststaten La Guaira – hvor 80 % av bygningene kollapset – og hovedstaden Caracas .

Allerede før jordskjelvene var Venezuela i en dyp økonomisk og politisk krise. Den månedlige inflasjonen steg til 20 % i juli 2026 . Nesten 7,9 millioner mennesker var allerede i behov for humanitær hjelp før katastrofen inntraff . FN anslo at jordskjelvene forårsaket skader tilsvarende 6 % av BNP .

Katastrofen gjorde gjenoppbygging umulig uten eksterne ressurser – og den mest åpenbare ressursen var landets eget gull, som satt frosset i London.

Hvorfor gullet sitter fast i London

Venezuela deponerte 31 tonn gull i Bank of England i 2008 . Etter at Storbritannia i 2019 anerkjente opposisjonsleder Juan Guaidó som fungerende president og nektet å anerkjenne Maduros regjering, frosset Bank of England aktivet . En britisk høyesterettsdom fra 2021 knyttet tilgangen til gullet til formell anerkjennelse av regjeringen som fremmet kravet .

Selv etter at Maduro ble pågrepet av amerikanske styrker i januar 2026 og en fungerende regjering under ledelse av konstituert president Delcy Rodríguez ble etablert, fortsatte Storbritannia å holde tilbake gullet . I juli 2026 skrev Rodríguez direkte til kong Charles III og ba om frigivelse til jordskjelvhjelp, men banken etterkom ikke kravet umiddelbart .

USAs støtte ga forhandlingene tyngde

USA støttet aktivt samtalene og bidro til å innkalle dem, noe som ga dem en internasjonal troverdighet som tidligere venezuelansk-ledede dialogforsøk hadde manglet . USAs rolle signaliserte potensiell sanksjonslettelse eller diplomatisk normalisering dersom prosessen fortsatte. Samtalene var det første fysiske møtet mellom de to sidene siden Maduros pågripelse i januar .

Hvorfor denne avtalen betyr noe (og hvorfor den kan mislykkes)

Denne avtalen er betydningsfull fordi den brøt et tiår langt mønster av mislykkede dialoger. Tidligere forhandlingsforsøk – fra samtalene i Den dominikanske republikk i 2017 til den Norge-ledede prosessen i 2019 og dialogen i Mexico by i 2021 – kollapset alle uten underskrevne avtaler. Denne gangen satte begge sider navnene sine på papir .

Men avtalen er fortsatt skjør og ufullstendig. Storbritannia har ennå ikke frigitt gullet, den fullstendige mekanismen for fornyelse av Høyesterett er ennå ikke iverksatt, og opposisjonsdelegasjonen som deltok, representerer ikke hele opposisjonsspekteret – særlig var den harde fløyen knyttet til Juan Guaidó fraværende . Samtalene i seg selv er bare en første syklus; en beslutning om videreføring var planlagt etter 12. august .

Hva skjer nå?

De neste stegene er usikre. Avtalen skisserer et rammeverk for potensielle valg og politisk overgang, men ingen spesifikk valgdato ble satt . I henhold til den foreslåtte tidsplanen skulle et nytt valgråd og en ny Høyesterett være på plass innen utgangen av 2026 . Men hele prosessen avhenger av at begge sider holder seg til avtalen – og at Storbritannia og det internasjonale samfunnet responderer ved å frigjøre eiendeler og tilby sanksjonslettelse.

Foreløpig representerer runden i august 2026 et sjeldent øyeblikk av formelt samarbeid mellom bitre rivaler, drevet frem av en katastrofe så alvorlig at den midlertidig overstyrte år med gjensidig mistillit. Om dette samarbeidet vil vare, avgjør om Venezuela kan få tilgang til milliardene det trenger for å gjenoppbygges.