Cubas strømkrise 2026: USAs oljeblokkade kollapset strømnettet

Cubas energikrise i august 2026 er en direkte følge av en USA-pålagt oljeblokkade som startet i slutten av januar 2026. Da kuttet Trump-administrasjonen venezuelanske oljeleveranser – Cubas viktigste drivstoffkilde – og truet med sekundære tollsatser mot alle land som handler med drivstoff til øya. Dette utløste en kaskade: landet mistet tilgangen til drivstoff til strømproduksjon, det allerede foreldede strømnettet begynte å kollapse under et kritisk underskudd på over 2.000 megawatt, og i begynnelsen av august hadde nasjonen opplevd sitt sjette landsomfattende strømbrudd for året.

Hva forårsaket strømnettkollapsene?

Grunnårsaken til Cubas energikrise er en kombinasjon av eksternt press og intern skjørhet:

Oljekutt i januar 2026 fra Trump-administrasjonen: USA stoppet i praksis Cubas oljeimport ved å slå ned på venezuelanske råoljeleveranser og true med tollsatser mot tredjeparter, noe som sultet øya for drivstoffet den trenger for å drive kraftverkene sine. Etter at USA tok kontroll over Venezuelas oljereserver etter fangsten av president Nicolás Maduro, mistet Cuba sin viktigste leverandør.

Gammel og dårlig vedlikeholdt infrastruktur: Cubas termiske kraftverk og strømnett var allerede i dårlig stand. Drivstoffblokkaden gjorde det umulig å kjøre dem med tilstrekkelig kapasitet, noe som utløste totale systemkollapser når etterspørselen oversteg tilbudet. Mange generatoranlegg er over 30 år gamle og har lidd av kronisk underinvestering.

Kaskadesvikt under gjenoppretting: Da nettoperatørene prøvde å starte kraftverkene på nytt etter et strømbrudd, forårsaket strømsvingninger og tordenvær gjentatte sekundære kollapser – strømnettet sviktet to ganger i løpet av 24 timer 2.–3. august. Tordenvær forstyrret gjenopprettingsarbeidet og påvirket generatorer som var i ferd med å komme tilbake på nett.

Seks landsomfattende strømbrudd i 2026: Landet har opplevd totale nettsvikt siden mars. I juli alene var det tre strømbrudd på ni dager. Totalt har Cuba registrert 11 landsomfattende nettkollapser siden slutten av 2024.

Hvordan oljeblokkaden virker

USA-aksjonen opererer på flere fronter. Etter å ha kuttet venezuelansk olje, truet Trump-administrasjonen med tollsatser på alle land som selger eller leverer olje til Cuba. Sekundære sanksjoner ble rettet mot Cubas nasjonale oljeselskap, Union Cuba-Petroleo. I mai 2026 kunngjorde Cubas energiminister at landet fullstendig hadde brukt opp sine lagre av diesel og fyringsolje, og uttalte: 'Vi har ingen reserver.'

Kanadiske flyselskaper innstiller flyvninger

I februar 2026 advarte Cuba flyselskapene om at det var i ferd med å gå tom for jetdrivstoff på grunn av den samme amerikanske oljeblokkaden. Air Canada, WestJet, Air Transat og Sunwing innstilte umiddelbart alle flyvninger til Cuba og opererte tomme fly sørover for å repatriere rundt 3.000 strandede passasjerer. Air Canada forlenget senere suspensjonen til minst 31. oktober 2026. Jetdrivstoffmangelen ble antatt å vare minst til 11. mars 2026, med senere forlengelser.

Humanitære konsekvenser for dagliglivet

Strømbruddene har forandret alle aspekter av dagliglivet for Cubas 10 millioner innbyggere:

Sove på taket og utendørs: Uten strøm til vifter eller aircondition i den intense sommervarmen, sover folk i Havanna på takene, på trappene til Universitetet i Havanna og på andre offentlige steder utendørs.

Ingen vann eller mobildekning: Hvert landsomfattende strømbrudd slår ut vannpumpestasjoner og mobilmaster, noe som etterlater over 10 millioner mennesker uten rennende vann eller mobiltjeneste i 12 til 30 timer av gangen.

Matødeleggelser: Kjøleskap og frysere stopper under lengre strømbrudd, noe som fører til utbredt ødeleggelse av matlagre. Familier har tatt i bruk ved og kull til matlaging.

Belastning på sykehus: Sykehus mister strøm til kritisk utstyr, selv om noen vitale tjenester får nødstrøm. De gjentatte kollapsene legger et enormt press på helsevesenet.

Protester: Protester brøt ut i Havanna i begynnelsen av juli 2026, da regjeringen slet med å gjenopprette strømmen og landet kunne produsere mindre enn en tredjedel av etterspørselen. Innbyggere banket på gryter, tutet i horn og ropte «skru på lyset». Den økonomiske frittfallet og desperasjonen har ført til økende offentlig sinne.

Økonomisk kollaps: Krisen har lammet bedrifter, lagt turismen flat og tvunget cubanere til å planlegge hele livet rundt uregelmessige strømperioder. Rullerende strømbrudd varer nå mer enn 20 timer i døgnet.

Bredere kontekst

Mens Cubas regjering skylder på USAs embargo og oljerestriksjoner, bemerker internasjonale og uavhengige analytikere at innenlandsk feilstyring og forsømmelse av energisystemet også har bidratt. Den amerikanske oljeblokkaden har dramatisk forverret en allerede eksisterende krise og presset øya inn i den verste energikrisen på flere tiår.