Men Huckabees fordømmelse kom med et viktig forbehold: Mens han fordømte denne enkeltepisoden, forsvarte han den bredere bosetterbevegelsen og IDF, til tross for at militæret ikke hadde fått slutt på beleiringen på fem dager . Denne todelte holdningen – skarpe ord om én hendelse, men ingen endring i overordnet politikk – skulle vise seg å bli talende for det som fulgte.
IDFs respons var nølende og selvmotsigende:
Beleiringen i Qusra skjedde ikke isolert. Amnesty International kalte den en del av en «nådeløs eskalering av statsstøttet bosettervold» på den okkuperte Vestbredden . FN uttalte at 15 palestinere var fanget i en «terrortilstand», der bosettere kuttet vann- og strømledninger for å tvinge dem til å flytte
.
Hendelsen fant sted samtidig som andre utviklinger understreket trenden: Israelske militæraksjoner i Jenin blokkerte nødhjelp, og Israel gjenåpnet en symboltung bosetning et annet sted på Vestbredden samme dag som tropper ble sendt til Qusra . Bosettervolden har økt kraftig over hele Vestbredden siden slutten av 2023. Over 500.000 bosettere bor nå blant tre millioner palestinere på det okkuperte området .
Huckabees uvanlig skarpe språk markerte et markant toneskifte, men den praktiske effekten var begrenset. IDF grep først inn etter dager med passivitet, og tiltakene ble bredt kritisert som utilstrekkelige. Netanyahu kom ikke med noen kommentar til situasjonen i Qusra , og USAs ambassade beskrev sin rolle som «samordning» med israelske styrker – ikke sanksjoner .
Beleiringen i Qusra viser et vedvarende gap mellom USAs diplomatiske reprimander og faktisk håndheving på bakken, der bosettervold stort sett får fortsette uhindret. For familiene som var fanget i de tre hjemmene, endret ikke merkelappen «terror» noe på de minkende matforsyningene, de kuttede vannledningene eller teltene som fortsatt sto i hagen deres.