2. Renteforskjellen mellom USA og Japan er fortsatt svært stor. BoJ holdt styringsrenten uendret på 1,00 % på møtet 30.–31. juli , mens Fed-renten ligger godt over dette nivået. Politikkgapet er fortsatt over 4 prosentpoeng . Høye amerikanske statsrenter gjør yen-finansierte carry-trades svært lønnsomme, og dette renteforspranget "fortsetter å presse yenen ned" .
3. Hedgefond gjenoppbygger korte yen-posisjoner etter en taktisk nedtrapping. Før intervensjonen hadde hedgefond de største bearish yen-posisjonene siden 2007 . Intervensjonen førte til en kraftig, men kortvarig nedbygging – hedgefondene halverte sine korte yen-spill frem til 4. august . Men etter hvert som volatiliteten avtok, "begynner noen investorer igjen å vende tilbake til carry-trades finansiert med yen" . Per slutten av juli hadde globale hedgefond fortsatt om lag 124 575 korte yen-kontrakter til en verdi av omtrent 9,5 milliarder dollar .
4. BoJs forsiktige utsikter holder yen-finansiering billig i relative termer. BoJ holdt renten uendret på 1,00 % i en avgjørende 8-1-avstemning, og viste til behovet for å vurdere om inflasjonen bærekraftig kan holde seg rundt 2 % . Selv om markedet nå priser inn 76 % sannsynlighet for en renteøkning i september (opp fra 24 % før intervensjonen), har ikke denne forventningen alene vært nok til å avskrekke carry-handlere . BoJs rentebane begrenses også av politisk press for å støtte obligasjonsmarkedet, noe som begrenser hvor aggressivt sentralbanken kan handle .
5. Morgan Stanley anslår at om lag 500 milliarder dollar i utestående yen-finansierte carry-posisjoner fortsatt er i globale markeder, noe som viser at handelen er enorm og dypt forankret . En vedvarende avvikling ville krevd enten en BoJ-renteøkning godt over dagens forventninger, eller et kraftig fall i amerikanske renter – ingen av delene har materialisert seg.
Kort oppsummert: Intervensjonen brøt momentet i yenens svekkelse, men etterlot rentefordelen som driver carry-handelen intakt. Som Goldman Sachs påpekte, avhenger spørsmålet om Tokyo vil gripe inn igjen av "renteforskjellen mellom japanske og amerikanske renter" – og den forskjellen er fortsatt svært gunstig for carry-handelen .
2. Renteforskjellen mellom USA og Japan er fortsatt svært stor. BoJ holdt styringsrenten uendret på 1,00 % på møtet 30.–31. juli , mens Fed-renten ligger godt over dette nivået. Politikkgapet er fortsatt over 4 prosentpoeng . Høye amerikanske statsrenter gjør yen-finansierte carry-trades svært lønnsomme, og dette renteforspranget "fortsetter å presse yenen ned" .
3. Hedgefond gjenoppbygger korte yen-posisjoner etter en taktisk nedtrapping. Før intervensjonen hadde hedgefond de største bearish yen-posisjonene siden 2007 . Intervensjonen førte til en kraftig, men kortvarig nedbygging – hedgefondene halverte sine korte yen-spill frem til 4. august . Men etter hvert som volatiliteten avtok, "begynner noen investorer igjen å vende tilbake til carry-trades finansiert med yen" . Per slutten av juli hadde globale hedgefond fortsatt om lag 124 575 korte yen-kontrakter til en verdi av omtrent 9,5 milliarder dollar .
4. BoJs forsiktige utsikter holder yen-finansiering billig i relative termer. BoJ holdt renten uendret på 1,00 % i en avgjørende 8-1-avstemning, og viste til behovet for å vurdere om inflasjonen bærekraftig kan holde seg rundt 2 % . Selv om markedet nå priser inn 76 % sannsynlighet for en renteøkning i september (opp fra 24 % før intervensjonen), har ikke denne forventningen alene vært nok til å avskrekke carry-handlere . BoJs rentebane begrenses også av politisk press for å støtte obligasjonsmarkedet, noe som begrenser hvor aggressivt sentralbanken kan handle .
5. Morgan Stanley anslår at om lag 500 milliarder dollar i utestående yen-finansierte carry-posisjoner fortsatt er i globale markeder, noe som viser at handelen er enorm og dypt forankret . En vedvarende avvikling ville krevd enten en BoJ-renteøkning godt over dagens forventninger, eller et kraftig fall i amerikanske renter – ingen av delene har materialisert seg.
Kort oppsummert: Intervensjonen brøt momentet i yenens svekkelse, men etterlot rentefordelen som driver carry-handelen intakt. Som Goldman Sachs påpekte, avhenger spørsmålet om Tokyo vil gripe inn igjen av "renteforskjellen mellom japanske og amerikanske renter" – og den forskjellen er fortsatt svært gunstig for carry-handelen .