Strategien opererer angivelig på minst to fronter: å teste NATOs forpliktelse til kollektivt forsvar, og å destabilisere Moldova, et land strategisk plassert mellom Ukraina og NATO-medlemmet Romania.

Moldova: Russlands nest viktigste mål etter Ukraina

Moldova inntar en sentral og eskalerende rolle i Kremls videre planer. Ifølge NYT-rapporten og vestlige etterretningsoffiserer definerer Kremls nåværende prioriteringshierarki to hovedoppgaver: å erobre Ukraina er førsteprioritet, og å få kontroll over Moldova er nummer to.

Moldova har en kritisk strategisk verdi. Det blir sett på som et springbrett for å legge ytterligere press på Kyiv og Europa. Kreml har angivelig heller ikke gitt opp ambisjonen om å skape en landkorridor gjennom Sør-Ukraina til den utbryterregionen Transnistria, hvor russiske soldater allerede er stasjonert.

Innsiden av den skjulte operasjonen for å destabilisere Moldova

Etterforskningen avdekker en flerlags Kreml-kampanje designet for å spore av Moldovas pro-europeiske regjering, ledet av president Maia Sandu. Operasjonen kombinerer flere distinkte taktikker:

• Treningsleirer i Serbia, Bosnia og Russland: GRU (Russlands militære etterretning) har organisert trening av unge moldovere i Serbia, Bosnia og Moskva-regionen. Deltakerne ble betalt omtrent 400 euro for instruksjon i våpenhåndtering, gatekamper og motstand mot politiet.
• Massiv stemmekjøpsordning: Operasjonen ledes av Sergej Kirijenko, nestleder i Russlands presidentadministrasjon. Han bruker den flyktende oligarken Ilan Shor – allerede dømt til 15 år i Moldova for et banksvindel på 1 milliard dollar – som en sentral mellommann. I sin nåværende fase innebærer ordningen at over 150.000 moldoviske borgere betales for å stemme på russiskvennlige kandidater og mot europeisk integrasjon. Dette bygger på tidligere lignende ordninger: i 2024 avdekket moldovisk politi overføringer av 39 millioner dollar via den russiske banken Promsvjazbank for å kjøpe stemmer i presidentvalget og EU-folkeavstemningen. En rapport fra 2025 fra SIS (Moldovas etterretnings- og sikkerhetstjeneste) bekreftet omfattende russisk innblanding i den folkeavstemningen.
• Påvirkning gjennom betalte prester, cyberangrep og propaganda: Kampanjen inkluderer også betaling av ortodokse prester for å spre russiskvennlige narrativer, samt koordinering av cyberangrep og desinformasjonsnettverk i sivilsamfunnet. Det overordnede målet er å rekruttere politikere, journalister og eksperter til å spre Kremls budskap og forsterke interne splittelser i landet.

Energiinfrastruktur som våpen: Angrep på Ukraina og Moldova

Etterforskningen knytter Russlands bredere energikrig mot Ukraina direkte til destabiliseringen av Moldova. Strategien innebærer angrep på ukrainsk infrastruktur som får direkte, ødeleggende ringvirkninger for Moldova.

• Angrep på Ukrainas strømnett: Mellom desember 2025 og februar 2026 utførte Russland 15 store angrep på Ukrainas energiinfrastruktur – mer enn det tredobbelte av gjennomsnittet for de tre foregående vintrene. En OHCHR-rapport fra juni 2026 bekreftet at russiske væpnede styrker systematisk målrettet energi-, overførings- og distribusjonsanlegg gjennom vinteren 2025–2026, ofte med hundrevis av våpen i koordinerte bølger.
• Angrep på Moldovas kraftlinje: I mars 2026 nådde disse angrepene et kritisk punkt for Moldova. Et russisk droneangrep på energiinfrastruktur i Sør-Ukraina satte den høyspente Isaccea-Vulcănești-kraftlinjen ut av spill, som forsyner opptil 70 % av Moldovas strøm ved å koble landet til Romania. Moldovas parlament stemte deretter 72–101 for å erklære 60 dagers unntakstilstand i energisektoren.
• Miljøtrussel: Tidligere i mars 2026 forårsaket et separat droneangrep på Novodnestrovsk vannkraftverk i Vest-Ukraina et større oljeutslipp i Dnister-elven (Nistru), kilden til 70 % av Moldovas drikkevann, noe som la en miljø- og folkehelsekrise til energinødsituasjonen.

Bredere trussel: Mulig angrep på et NATO-medlem (2026–2029)

Etterforskningen av Moldova er en del av en større alarm som slås av vestlig etterretning. Den 6. august 2026 rapporterte The Wall Street Journal at ferske amerikanske etterretningsvurderinger advarer om at Putin kan iverksette et begrenset angrep på et NATO-medlem – et trekk designet for å teste Artikkel 5 og splitte alliansen.

Tidslinjen for et slikt angrep er satt til mellom høsten 2026 og 2029. Scenarioene som vurderes, spenner fra cyberangrep og skjult sabotasje til en liten landinvasjon av et land på NATOs østflanke, som Baltikum eller Polen.

Hybridtrusler og frykt for falske flagg på NATOs østflanke

I tillegg til trusselen om et direkte militært fremstøt, pågår en akselererende kampanje med hybridoperasjoner. En sentral frykt er et russisk falsk flagg-angrep.

• Falsk flage-advarsel: Den 6. august 2026 uttalte Litauens forsvarsminister Robertas Kaunas at Russland kan bruke beslaglagte ukrainskproduserte droner til å gjennomføre en falsk flagg-operasjon mot Baltikum. Polens visestatsminister og forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz kom med en lignende advarsel 21. juli.
• Akselererende luftromskrenkelser: Den generelle trenden med russiske fly-, drone- og missilbrudd på NATOs luftrom har økt kraftig. Registrerte hendelser steg fra bare 4 i 2022 til 18 i 2025. Situasjonen eskalerte dramatisk i andre halvdel av 2025: 30 mistenkte eller bekreftede inntrengninger ble registrert mellom september 2025 og januar 2026 alene.

Eskaleringsvinduet: «Allerede høsten 2026»

Polske og baltiske tjenestemenn har advart om at Putin kan forsøke å utløse en krise allerede høsten 2026. Dette er i tråd med tidligere vurderinger. I juni 2025 advarte Tysklands forsvarssjef, general Carsten Breuer, BBC om at et russisk angrep på NATO innen fire år var et realistisk scenario, med henvisning til Russlands massive opptrapping av tankproduksjon.

Sentral usikkerhet og kilder: Den opprinnelige NYT-etterforskningen støtter seg på anonyme tjenestemenn fra to land. Kreml har avvist påstandene. Rapporten er imidlertid forsterket av korroborerende amerikanske og europeiske etterretningsvurderinger, åpne data om energiangrep og luftromskrenkelser, og uavhengig gravejournalistikk om Moldovas valg.

Strategien opererer angivelig på minst to fronter: å teste NATOs forpliktelse til kollektivt forsvar, og å destabilisere Moldova, et land strategisk plassert mellom Ukraina og NATO-medlemmet Romania.

Moldova: Russlands nest viktigste mål etter Ukraina

Moldova inntar en sentral og eskalerende rolle i Kremls videre planer. Ifølge NYT-rapporten og vestlige etterretningsoffiserer definerer Kremls nåværende prioriteringshierarki to hovedoppgaver: å erobre Ukraina er førsteprioritet, og å få kontroll over Moldova er nummer to.

Moldova har en kritisk strategisk verdi. Det blir sett på som et springbrett for å legge ytterligere press på Kyiv og Europa. Kreml har angivelig heller ikke gitt opp ambisjonen om å skape en landkorridor gjennom Sør-Ukraina til den utbryterregionen Transnistria, hvor russiske soldater allerede er stasjonert.

Innsiden av den skjulte operasjonen for å destabilisere Moldova

Etterforskningen avdekker en flerlags Kreml-kampanje designet for å spore av Moldovas pro-europeiske regjering, ledet av president Maia Sandu. Operasjonen kombinerer flere distinkte taktikker:

• Treningsleirer i Serbia, Bosnia og Russland: GRU (Russlands militære etterretning) har organisert trening av unge moldovere i Serbia, Bosnia og Moskva-regionen. Deltakerne ble betalt omtrent 400 euro for instruksjon i våpenhåndtering, gatekamper og motstand mot politiet.
• Massiv stemmekjøpsordning: Operasjonen ledes av Sergej Kirijenko, nestleder i Russlands presidentadministrasjon. Han bruker den flyktende oligarken Ilan Shor – allerede dømt til 15 år i Moldova for et banksvindel på 1 milliard dollar – som en sentral mellommann. I sin nåværende fase innebærer ordningen at over 150.000 moldoviske borgere betales for å stemme på russiskvennlige kandidater og mot europeisk integrasjon. Dette bygger på tidligere lignende ordninger: i 2024 avdekket moldovisk politi overføringer av 39 millioner dollar via den russiske banken Promsvjazbank for å kjøpe stemmer i presidentvalget og EU-folkeavstemningen. En rapport fra 2025 fra SIS (Moldovas etterretnings- og sikkerhetstjeneste) bekreftet omfattende russisk innblanding i den folkeavstemningen.
• Påvirkning gjennom betalte prester, cyberangrep og propaganda: Kampanjen inkluderer også betaling av ortodokse prester for å spre russiskvennlige narrativer, samt koordinering av cyberangrep og desinformasjonsnettverk i sivilsamfunnet. Det overordnede målet er å rekruttere politikere, journalister og eksperter til å spre Kremls budskap og forsterke interne splittelser i landet.

Energiinfrastruktur som våpen: Angrep på Ukraina og Moldova

Etterforskningen knytter Russlands bredere energikrig mot Ukraina direkte til destabiliseringen av Moldova. Strategien innebærer angrep på ukrainsk infrastruktur som får direkte, ødeleggende ringvirkninger for Moldova.

• Angrep på Ukrainas strømnett: Mellom desember 2025 og februar 2026 utførte Russland 15 store angrep på Ukrainas energiinfrastruktur – mer enn det tredobbelte av gjennomsnittet for de tre foregående vintrene. En OHCHR-rapport fra juni 2026 bekreftet at russiske væpnede styrker systematisk målrettet energi-, overførings- og distribusjonsanlegg gjennom vinteren 2025–2026, ofte med hundrevis av våpen i koordinerte bølger.
• Angrep på Moldovas kraftlinje: I mars 2026 nådde disse angrepene et kritisk punkt for Moldova. Et russisk droneangrep på energiinfrastruktur i Sør-Ukraina satte den høyspente Isaccea-Vulcănești-kraftlinjen ut av spill, som forsyner opptil 70 % av Moldovas strøm ved å koble landet til Romania. Moldovas parlament stemte deretter 72–101 for å erklære 60 dagers unntakstilstand i energisektoren.
• Miljøtrussel: Tidligere i mars 2026 forårsaket et separat droneangrep på Novodnestrovsk vannkraftverk i Vest-Ukraina et større oljeutslipp i Dnister-elven (Nistru), kilden til 70 % av Moldovas drikkevann, noe som la en miljø- og folkehelsekrise til energinødsituasjonen.

Bredere trussel: Mulig angrep på et NATO-medlem (2026–2029)

Etterforskningen av Moldova er en del av en større alarm som slås av vestlig etterretning. Den 6. august 2026 rapporterte The Wall Street Journal at ferske amerikanske etterretningsvurderinger advarer om at Putin kan iverksette et begrenset angrep på et NATO-medlem – et trekk designet for å teste Artikkel 5 og splitte alliansen.

Tidslinjen for et slikt angrep er satt til mellom høsten 2026 og 2029. Scenarioene som vurderes, spenner fra cyberangrep og skjult sabotasje til en liten landinvasjon av et land på NATOs østflanke, som Baltikum eller Polen.

Hybridtrusler og frykt for falske flagg på NATOs østflanke

I tillegg til trusselen om et direkte militært fremstøt, pågår en akselererende kampanje med hybridoperasjoner. En sentral frykt er et russisk falsk flagg-angrep.

• Falsk flage-advarsel: Den 6. august 2026 uttalte Litauens forsvarsminister Robertas Kaunas at Russland kan bruke beslaglagte ukrainskproduserte droner til å gjennomføre en falsk flagg-operasjon mot Baltikum. Polens visestatsminister og forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz kom med en lignende advarsel 21. juli.
• Akselererende luftromskrenkelser: Den generelle trenden med russiske fly-, drone- og missilbrudd på NATOs luftrom har økt kraftig. Registrerte hendelser steg fra bare 4 i 2022 til 18 i 2025. Situasjonen eskalerte dramatisk i andre halvdel av 2025: 30 mistenkte eller bekreftede inntrengninger ble registrert mellom september 2025 og januar 2026 alene.

Eskaleringsvinduet: «Allerede høsten 2026»

Polske og baltiske tjenestemenn har advart om at Putin kan forsøke å utløse en krise allerede høsten 2026. Dette er i tråd med tidligere vurderinger. I juni 2025 advarte Tysklands forsvarssjef, general Carsten Breuer, BBC om at et russisk angrep på NATO innen fire år var et realistisk scenario, med henvisning til Russlands massive opptrapping av tankproduksjon.

Sentral usikkerhet og kilder: Den opprinnelige NYT-etterforskningen støtter seg på anonyme tjenestemenn fra to land. Kreml har avvist påstandene. Rapporten er imidlertid forsterket av korroborerende amerikanske og europeiske etterretningsvurderinger, åpne data om energiangrep og luftromskrenkelser, og uavhengig gravejournalistikk om Moldovas valg.