Regionvis forskjell i aksjemarkedene: Asia-Stillehavsaksjer steg nervøst midt i uken mens spenningen økte, mens Wall Street endte lavere mandag og tirsdag, med S&P 500 ned 0,32 prosent og Nasdaq ned 0,60 prosent tirsdag alene . Nedgangen ble ledet av megakap-teknologiselskaper som Amazon og Alphabet, i takt med at fredshåpet falmet
.
Gullprisene nådde en niukers topp tidligere i uken, drevet av etterspørsel etter trygge havner i den geopolitiske usikkerheten .
Et sentralt tema i analytikerkommentarene er gapet mellom alvorlighetsgraden av den geopolitiske risikoen og de relativt beskjedne bevegelsene i aksjevolatilitet.
«En avstand analytikere advarer om kanskje ikke varer» – Oljeprisene holder seg under de siste toppene, selv om utsiktene for en rask gjenåpning av Hormuzstredet svekkes. Dette er en dynamikk analytikerne sier ikke kan fortsette i det uendelige gitt den reelle forsyningsrisikoen .
Volatilitet er nå «strukturell, ikke en fase å ri av» – Bloombergs analyse beskriver volatilitet som en strukturell tilstand drevet av overlappende geopolitiske, makroøkonomiske og teknologiske krefter, der aksje-, kreditt- og rentemarkedene forteller ulike historier. Finansdirektører som forankrer strategien til ett enkelt signal, risikerer å feilvurdere både tidspunkt og eksponering .
Geopolitisk risiko som «den dominerende variabelen» – Flere utsikter (U.S. Bank, Amundi, ucapital) peker på Iran-konflikten, USAs handelskrig med Kina og europeisk politisk ustabilitet som samtidige brennpunkter som har festet geopolitisk risiko som den primære driveren for investoradferd og aktivallokering .
Aksjer «ser gjennom» geopolitikk – foreløpig – Enkelte strateger påpeker at markedene har vært i stand til å se bort fra geopolitisk volatilitet på grunn av sterke bedriftsresultater, avtagende inflasjon og et motstandsdyktig arbeidsmarked . Imidlertid blir denne roen satt på en reell prøve ettersom Hormuz-dødvannet trekker ut .