Oljeprisen steg, støttet av den pågående konflikten om Hormuzstredet. Råolje har i år handlet i et uvanlig bredt spekter på nærmere 40 dollar fatet, med Brent som nådde så høyt som 105 dollar 23. juli før den falt tilbake . Midt i uken endte Brent på 88,98 dollar . Mirae Asset har advart om at oljen kan nå 100 dollar innen midten av september hvis striden fortsetter .

Regionvis forskjell i aksjemarkedene: Asia-Stillehavsaksjer steg nervøst midt i uken mens spenningen økte, mens Wall Street endte lavere mandag og tirsdag, med S&P 500 ned 0,32 prosent og Nasdaq ned 0,60 prosent tirsdag alene . Nedgangen ble ledet av megakap-teknologiselskaper som Amazon og Alphabet, i takt med at fredshåpet falmet .

Gullprisene nådde en niukers topp tidligere i uken, drevet av etterspørsel etter trygge havner i den geopolitiske usikkerheten .

Avstanden – og hva analytikerne sier

Et sentralt tema i analytikerkommentarene er gapet mellom alvorlighetsgraden av den geopolitiske risikoen og de relativt beskjedne bevegelsene i aksjevolatilitet.

«En avstand analytikere advarer om kanskje ikke varer» – Oljeprisene holder seg under de siste toppene, selv om utsiktene for en rask gjenåpning av Hormuzstredet svekkes. Dette er en dynamikk analytikerne sier ikke kan fortsette i det uendelige gitt den reelle forsyningsrisikoen .

Volatilitet er nå «strukturell, ikke en fase å ri av» – Bloombergs analyse beskriver volatilitet som en strukturell tilstand drevet av overlappende geopolitiske, makroøkonomiske og teknologiske krefter, der aksje-, kreditt- og rentemarkedene forteller ulike historier. Finansdirektører som forankrer strategien til ett enkelt signal, risikerer å feilvurdere både tidspunkt og eksponering .

Geopolitisk risiko som «den dominerende variabelen» – Flere utsikter (U.S. Bank, Amundi, ucapital) peker på Iran-konflikten, USAs handelskrig med Kina og europeisk politisk ustabilitet som samtidige brennpunkter som har festet geopolitisk risiko som den primære driveren for investoradferd og aktivallokering .

Aksjer «ser gjennom» geopolitikk – foreløpig – Enkelte strateger påpeker at markedene har vært i stand til å se bort fra geopolitisk volatilitet på grunn av sterke bedriftsresultater, avtagende inflasjon og et motstandsdyktig arbeidsmarked . Imidlertid blir denne roen satt på en reell prøve ettersom Hormuz-dødvannet trekker ut .

Oljeprisen steg, støttet av den pågående konflikten om Hormuzstredet. Råolje har i år handlet i et uvanlig bredt spekter på nærmere 40 dollar fatet, med Brent som nådde så høyt som 105 dollar 23. juli før den falt tilbake . Midt i uken endte Brent på 88,98 dollar . Mirae Asset har advart om at oljen kan nå 100 dollar innen midten av september hvis striden fortsetter .

Regionvis forskjell i aksjemarkedene: Asia-Stillehavsaksjer steg nervøst midt i uken mens spenningen økte, mens Wall Street endte lavere mandag og tirsdag, med S&P 500 ned 0,32 prosent og Nasdaq ned 0,60 prosent tirsdag alene . Nedgangen ble ledet av megakap-teknologiselskaper som Amazon og Alphabet, i takt med at fredshåpet falmet .

Gullprisene nådde en niukers topp tidligere i uken, drevet av etterspørsel etter trygge havner i den geopolitiske usikkerheten .

Avstanden – og hva analytikerne sier

Et sentralt tema i analytikerkommentarene er gapet mellom alvorlighetsgraden av den geopolitiske risikoen og de relativt beskjedne bevegelsene i aksjevolatilitet.

«En avstand analytikere advarer om kanskje ikke varer» – Oljeprisene holder seg under de siste toppene, selv om utsiktene for en rask gjenåpning av Hormuzstredet svekkes. Dette er en dynamikk analytikerne sier ikke kan fortsette i det uendelige gitt den reelle forsyningsrisikoen .

Volatilitet er nå «strukturell, ikke en fase å ri av» – Bloombergs analyse beskriver volatilitet som en strukturell tilstand drevet av overlappende geopolitiske, makroøkonomiske og teknologiske krefter, der aksje-, kreditt- og rentemarkedene forteller ulike historier. Finansdirektører som forankrer strategien til ett enkelt signal, risikerer å feilvurdere både tidspunkt og eksponering .

Geopolitisk risiko som «den dominerende variabelen» – Flere utsikter (U.S. Bank, Amundi, ucapital) peker på Iran-konflikten, USAs handelskrig med Kina og europeisk politisk ustabilitet som samtidige brennpunkter som har festet geopolitisk risiko som den primære driveren for investoradferd og aktivallokering .

Aksjer «ser gjennom» geopolitikk – foreløpig – Enkelte strateger påpeker at markedene har vært i stand til å se bort fra geopolitisk volatilitet på grunn av sterke bedriftsresultater, avtagende inflasjon og et motstandsdyktig arbeidsmarked . Imidlertid blir denne roen satt på en reell prøve ettersom Hormuz-dødvannet trekker ut .