Årsaken er først og fremst de økende krigsutgiftene. Føderale utgifter økte med 14,5 % fra året før i perioden januar–juli, nesten dobbelt så mye som inntektsøkningen på 8,8 % . Militærutgiftene anslås nå å sluke omtrent 46 % av alle budsjettbevilgninger, og budsjettet styres gjennom en uformell «manuell kontroll» . Interne estimater fra Finansdepartementet allerede i februar viste at krigsutgiftene i 2026 ville overstige budsjettet med minst 2 billioner rubler (28 milliarder dollar), og i et verste fall med 4 billioner rubler .
Ikke engang en uventet oljeprisboom som følge av konflikten i Iran og Hormuzstredet var nok til å tette gapet. I juli endte underskuddet på 724 milliarder rubler (8,8 milliarder dollar) – til tross for et kraftig hopp i energiinntekter fra spenningene i Midtøsten .
Kreml har tatt flere grep for å redusere åpenheten omkring statsfinansene:
Merverdiavgiften (moms) ble hevet fra 20 % til 22 % fra 1. januar 2026 – en økning som anslås å innbringe omtrent 13 milliarder dollar i året, eller knapt én måneds militærutgifter . Selskapsskatten ble også økt . Momsinntektene hoppet med en fjerdedel i første halvår 2026, men de ekstra inntektene drukner fortsatt i utgiftsveksten . Som én analyse påpeker: «høye oljepriser og skatteøkninger er ikke nok til å veie opp for krigsutgiftene» .
Finansdepartementet stanset de ukentlige auksjonene av OFZ-obligasjoner på ubestemt tid i slutten av juli 2026, etter en rekke mislykkede salg . Bare 8,8 milliarder rubler var hentet inn mot et kvartalsmål på 1,5 billioner rubler . Departementet nektet å selge ny gjeld til renter over styringsrenten på 14 %, men investorene krever høyere premie på grunn av inflasjon og finansiell usikkerhet . En toppleder i Sberbank uttalte i slutten av juli at russiske banker ikke har overskuddslikviditet i rubler til å kjøpe statsobligasjoner, noe som reiser grunnleggende spørsmål om muligheten for innenlandsk låneopptak .
Etter at auksjonene i det åpne markedet mislyktes, registrerte Finansdepartementet to nye emisjoner av flytende rente-OFZ på 500 milliarder rubler hver, ment for plassering i statskontrollerte banker snarere enn gjennom konkurranseutsatte auksjoner .
Finansminister Anton Siluanov bekreftet i mai 2026 at departementet vurderte budsjettkutt utenom forsvar og sosiale forpliktelser . Men med forsvarsutgifter som sluker nesten halvparten av alle bevilgninger, er rommet for sivile kutt politisk smertefullt og økonomisk begrenset.
Russlands konsoliderte budsjettunderskudd (føderalt og regionalt) økte til 8,3 billioner rubler (3,9 % av BNP) i 2025 – en 2,6-dobling fra 2024 . Det samlede kumulative føderale underskuddet siden fullskalainvasjonen har nådd 17,4 billioner rubler (omtrent 226 milliarder dollar) .
Kort sagt: Russlands finansielle situasjon midt i 2026 er preget av et strukturelt misforhold. Krigsutgiftene vokser omtrent dobbelt så raskt som inntektene. Skatteøkninger på husholdninger og bedrifter lukker bare en beskjeden del av gapet. Det innenlandske obligasjonsmarkedet – Kremls viktigste lånekanal – har i praksis sluttet å fungere. De eneste gjenværende verktøyene er tvangsplasseringer i statsbanker, uoversiktlige budsjettmanøvrer og kutt i sivile utgifter.
Årsaken er først og fremst de økende krigsutgiftene. Føderale utgifter økte med 14,5 % fra året før i perioden januar–juli, nesten dobbelt så mye som inntektsøkningen på 8,8 % . Militærutgiftene anslås nå å sluke omtrent 46 % av alle budsjettbevilgninger, og budsjettet styres gjennom en uformell «manuell kontroll» . Interne estimater fra Finansdepartementet allerede i februar viste at krigsutgiftene i 2026 ville overstige budsjettet med minst 2 billioner rubler (28 milliarder dollar), og i et verste fall med 4 billioner rubler .
Ikke engang en uventet oljeprisboom som følge av konflikten i Iran og Hormuzstredet var nok til å tette gapet. I juli endte underskuddet på 724 milliarder rubler (8,8 milliarder dollar) – til tross for et kraftig hopp i energiinntekter fra spenningene i Midtøsten .
Kreml har tatt flere grep for å redusere åpenheten omkring statsfinansene:
Merverdiavgiften (moms) ble hevet fra 20 % til 22 % fra 1. januar 2026 – en økning som anslås å innbringe omtrent 13 milliarder dollar i året, eller knapt én måneds militærutgifter . Selskapsskatten ble også økt . Momsinntektene hoppet med en fjerdedel i første halvår 2026, men de ekstra inntektene drukner fortsatt i utgiftsveksten . Som én analyse påpeker: «høye oljepriser og skatteøkninger er ikke nok til å veie opp for krigsutgiftene» .
Finansdepartementet stanset de ukentlige auksjonene av OFZ-obligasjoner på ubestemt tid i slutten av juli 2026, etter en rekke mislykkede salg . Bare 8,8 milliarder rubler var hentet inn mot et kvartalsmål på 1,5 billioner rubler . Departementet nektet å selge ny gjeld til renter over styringsrenten på 14 %, men investorene krever høyere premie på grunn av inflasjon og finansiell usikkerhet . En toppleder i Sberbank uttalte i slutten av juli at russiske banker ikke har overskuddslikviditet i rubler til å kjøpe statsobligasjoner, noe som reiser grunnleggende spørsmål om muligheten for innenlandsk låneopptak .
Etter at auksjonene i det åpne markedet mislyktes, registrerte Finansdepartementet to nye emisjoner av flytende rente-OFZ på 500 milliarder rubler hver, ment for plassering i statskontrollerte banker snarere enn gjennom konkurranseutsatte auksjoner .
Finansminister Anton Siluanov bekreftet i mai 2026 at departementet vurderte budsjettkutt utenom forsvar og sosiale forpliktelser . Men med forsvarsutgifter som sluker nesten halvparten av alle bevilgninger, er rommet for sivile kutt politisk smertefullt og økonomisk begrenset.
Russlands konsoliderte budsjettunderskudd (føderalt og regionalt) økte til 8,3 billioner rubler (3,9 % av BNP) i 2025 – en 2,6-dobling fra 2024 . Det samlede kumulative føderale underskuddet siden fullskalainvasjonen har nådd 17,4 billioner rubler (omtrent 226 milliarder dollar) .
Kort sagt: Russlands finansielle situasjon midt i 2026 er preget av et strukturelt misforhold. Krigsutgiftene vokser omtrent dobbelt så raskt som inntektene. Skatteøkninger på husholdninger og bedrifter lukker bare en beskjeden del av gapet. Det innenlandske obligasjonsmarkedet – Kremls viktigste lånekanal – har i praksis sluttet å fungere. De eneste gjenværende verktøyene er tvangsplasseringer i statsbanker, uoversiktlige budsjettmanøvrer og kutt i sivile utgifter.