Raúl Castros bemerkelsesverdige opptreden

Raúl Castro, den 95 år gamle tidligere presidenten og Fidels bror, gjorde et sjeldent offentlig oppmøte under arrangementet. Han ble møtt med varm applaus da han entret teateret i sin tradisjonelle olivengrønne uniform . Opptredenen var spesielt bemerkelsesverdig fordi han hadde vært fraværende under markeringen av Moncada-kasernens angrep 26. juli – første gang på minst 30 år han uteble fra den hendelsen, noe som utløste spekulasjoner om helsen hans . Han viste seg også offentlig for første gang siden han ble tiltalt av amerikanske føderale påtalemyndigheter i mai 2026 på siktelser knyttet til drap og narkoterrorisme .

Den økonomiske krisen som kontrast

Feiringen foregikk mot et bakteppe av Cubas verste økonomiske og politiske krise på flere tiår . I januar 2026 innførte Trump-administrasjonen en drivstoffblokade som truet med toll på alle land som eksporterte petroleum til Cuba, noe som kuttet forsendelsene fra Venezuela . Ytterligere sanksjoner ble annonsert 23. juli 2026, noe som utvidet restriksjonene på sentrale sektorer av den cubanske økonomien .

Drivstoffblokaden førte til nesten daglige strømbrudd som varte i opptil 20 timer. Dette tvang cubanerne til å planlegge hverdagen rundt når lyset kom tilbake . Legemiddelmangelen ble verre, mat råtnet i kjøleskap uten strøm, og helsevesenet kom under alvorlig press. Assisterende helseminister advarte at ustabil strømforsyning direkte truer pasienters overlevelse . Cubas allerede ineffektive statsstyrte økonomi gled inn i en fullverdig krise, med millioner av mennesker som opplever store vanskeligheter .

Midt i krisen har den cubanske regjeringen gjennomført begrensede markedsorienterte reformer og innledet samtaler med den amerikanske regjeringen, selv om Díaz-Canel tilskriver forverringen utelukkende til eksterne faktorer . FNs menneskerettighetseksperter fordømte de nye amerikanske sanksjonene og advarte om at de presser Cuba ut i en «fullverdig krise», og oppfordret til internasjonal handling .

Blandede følelser — innbyggere og Díaz-Canel

President Díaz-Canel erkjente at Cuba går gjennom «et av de vanskeligste øyeblikkene på flere tiår», men tilskrev det utelukkende amerikansk press. Han lovet å forsvare «sosial rettferdighet» og insisterte på at «Cuba gir seg ikke» .

Noen innbyggere uttrykte savn etter Fidel. Argelia Mustelier, en 61 år gammel pensjonist i Gamle Havana, sa: «Fidel ga oss alt, alt godt som kom fra Cubas revolusjonære prosess. I disse vanskelige tidene … ville han ha funnet en måte å bringe litt lykke til landet sitt på» .

Men yngre generasjoner så på Fidel som arkitekten bak systemet som førte til dagens krise. En ung cubaner fortalte AP: «Vår generasjon opplevde ikke revolusjonens triumfer. Vi opplever bare dens feil» . Da kommunistpartiet erklærte at «Fidel er evig», eksploderte sosiale medier av sarkasme og indignasjon. Brukere knyttet Castros «evighet» til strømbrudd, vannmangel, søppeldynger og utbredt elendighet .

Raúl Castros bemerkelsesverdige opptreden

Raúl Castro, den 95 år gamle tidligere presidenten og Fidels bror, gjorde et sjeldent offentlig oppmøte under arrangementet. Han ble møtt med varm applaus da han entret teateret i sin tradisjonelle olivengrønne uniform . Opptredenen var spesielt bemerkelsesverdig fordi han hadde vært fraværende under markeringen av Moncada-kasernens angrep 26. juli – første gang på minst 30 år han uteble fra den hendelsen, noe som utløste spekulasjoner om helsen hans . Han viste seg også offentlig for første gang siden han ble tiltalt av amerikanske føderale påtalemyndigheter i mai 2026 på siktelser knyttet til drap og narkoterrorisme .

Den økonomiske krisen som kontrast

Feiringen foregikk mot et bakteppe av Cubas verste økonomiske og politiske krise på flere tiår . I januar 2026 innførte Trump-administrasjonen en drivstoffblokade som truet med toll på alle land som eksporterte petroleum til Cuba, noe som kuttet forsendelsene fra Venezuela . Ytterligere sanksjoner ble annonsert 23. juli 2026, noe som utvidet restriksjonene på sentrale sektorer av den cubanske økonomien .

Drivstoffblokaden førte til nesten daglige strømbrudd som varte i opptil 20 timer. Dette tvang cubanerne til å planlegge hverdagen rundt når lyset kom tilbake . Legemiddelmangelen ble verre, mat råtnet i kjøleskap uten strøm, og helsevesenet kom under alvorlig press. Assisterende helseminister advarte at ustabil strømforsyning direkte truer pasienters overlevelse . Cubas allerede ineffektive statsstyrte økonomi gled inn i en fullverdig krise, med millioner av mennesker som opplever store vanskeligheter .

Midt i krisen har den cubanske regjeringen gjennomført begrensede markedsorienterte reformer og innledet samtaler med den amerikanske regjeringen, selv om Díaz-Canel tilskriver forverringen utelukkende til eksterne faktorer . FNs menneskerettighetseksperter fordømte de nye amerikanske sanksjonene og advarte om at de presser Cuba ut i en «fullverdig krise», og oppfordret til internasjonal handling .

Blandede følelser — innbyggere og Díaz-Canel

President Díaz-Canel erkjente at Cuba går gjennom «et av de vanskeligste øyeblikkene på flere tiår», men tilskrev det utelukkende amerikansk press. Han lovet å forsvare «sosial rettferdighet» og insisterte på at «Cuba gir seg ikke» .

Noen innbyggere uttrykte savn etter Fidel. Argelia Mustelier, en 61 år gammel pensjonist i Gamle Havana, sa: «Fidel ga oss alt, alt godt som kom fra Cubas revolusjonære prosess. I disse vanskelige tidene … ville han ha funnet en måte å bringe litt lykke til landet sitt på» .

Men yngre generasjoner så på Fidel som arkitekten bak systemet som førte til dagens krise. En ung cubaner fortalte AP: «Vår generasjon opplevde ikke revolusjonens triumfer. Vi opplever bare dens feil» . Da kommunistpartiet erklærte at «Fidel er evig», eksploderte sosiale medier av sarkasme og indignasjon. Brukere knyttet Castros «evighet» til strømbrudd, vannmangel, søppeldynger og utbredt elendighet .