69 prosent sjanse for at 2026 blir varmeste året på rekord

Hva driver denne utviklingen?

• En raskt styrkende El Niño som meldte sin ankomst i juni 2026, langt kraftigere enn først antatt.
• Menneskeskapt global oppvarming som gir en underliggende base av forhøyede temperaturer.
• Rekordvarme hav – juli 2026 hadde den høyeste gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen som noensinne er målt for en juli-måned i havene utenfor polområdene.
• Forskere beskriver dette som en én-to-kombinasjon av akselerert oppvarming og en forsterket El Niño, noe som gjør varmerekorder stadig mer sannsynlige.

Viktig forbehold: Ulike forskningsinstitusjoner bruker ulike metoder. NOAA (amerikanske meteorologiske myndigheters) utsikter i august 2026 anslo at det ikke var noen sjanse for at 2026 ville toppe 2024, og ga 61 % sannsynlighet for at det ender som nest eller tredje varmest. Ulikheten skyldes forskjeller i modelleringen av El Niños videre utvikling og dens forsinkede effekt på globale temperaturer.

Samtidige ekstreme hendelser midt i 2026

Europa opplevde sin verste hetebølgesesong noensinne:

• Vest-Europa hadde sin varmeste juni–juli-periode noensinne, med en gjennomsnittstemperatur på 21,62 °C, omtrent 2,79 °C over gjennomsnittet for 1991–2020.
• Flere hetebølger startet allerede i mai 2026 og fortsatte gjennom august. Noen land opplevde sin fjerde hetebølge for sesongen allerede i begynnelsen av august.
• En maksimumstemperatur på 46,5 °C ble målt i Noto på Sicilia, Italia, 22. juli 2026.
• Den ekstreme varmen førte til utbredte skogbranner, langvarig tørke og tusenvis av antatte varmrelaterte dødsfall.

Global kontekst:

• Juli 2026 var den nest varmeste juli globalt, med gjennomsnittlige overflatetemperaturer 1,47 °C over førindustrielt nivå.
• Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) rapporterte at ekstremvarme blir hyppigere, kraftigere og mer langvarig globalt – drevet av klimaendringer, ikke bare El Niño.
• Rekordhøye land- og havtemperaturer, kombinert med tørke, skogbranner og flom, preget klimatilstanden i juli og begynnelsen av august 2026.

Politiske svar og klimahendelser

FNs klimaforhandlinger:

• Bonn-klimakonferansen (8.–18. juni 2026) samlet nesten 200 land til tekniske forhandlinger om å omgjøre tidligere løfter til praktisk handling. Sentrale spørsmål som tilpasningsfinansiering, tilpasningsfondet, utslippsambisjoner og karbonmarkeder sto stort sett fast før COP31.
• COP31 var planlagt til november 2026 i Antalya, Tyrkia.
• Den globale klimaaksjonsagendaens (Global Climate Action Agenda) halvårsoppsummering viste at over 120 "Planer for å akselerere løsninger" var lansert siden COP30 i Belém (november 2025).
• Genève-klimatoppmøtet (august 2026): Over 190 land signerte en ny global klimaavtale som forplikter seg til å halvere karbonutslippene innen 2030, inkludert å fase ut kull og øke finansieringen av grønn teknologi til utviklingsland.

Nasjonale tiltak:

• Oman lanserte en ny klimaplan med et mål om absolutte utslippskutt på opptil 33 % i perioden 2024–2035, avhengig av internasjonal støtte.
• UNFCCC (FNs klimakonvensjon) rapporterte at de innen midten av 2026 hadde mottatt 77 tilpasningsmeldinger, 75 nasjonale tilpasningsplaner og 170 nasjonalt bestemte bidrag med tilpasningskomponenter.
• Europaparlamentet publiserte en analyse i forbindelse med 10-årsjubileet for Parisavtalen, og påpekte at full gjennomføring av dagens løfter ville føre til en global temperaturøkning godt over 1,5 °C.

Advarsler fra WMO og WHO:

• WMO uttalte at perioder med ekstrem hete blir hyppigere, kraftigere og mer langvarige ettersom klimaet blir varmere.
• WMO understreket at global oppvarming og høytrykkssystemer, ikke El Niño alene, er hoveddriverne bak Europas hetebølger.