Ukrainske droneangrep slo ut Moskvas største oljeraffineri

Angrepet 16. juni

Tidlig om morgenen 16. juni 2026 slo ukrainske droner til mot Gazprom Neft Moskva-raffineriet i Kapotnya-distriktet sørøst i Moskva, omtrent 15 kilometer fra Kreml . Moskvas ordfører Sergej Sobjanin bekreftet at minst én drone traff anlegget, og at 25 droner var «ødelagt» over byen . Angrepet antennet en brann på raffineriet, som er den største drivstoffleverandøren til Moskva-regionen og dekker om lag en tredjedel av hovedstadens drivstoffbehov . To industrikilder opplyste til Reuters at hele driften ved anlegget ble stanset . Flyrestriksjoner ble innført ved alle fire Moskva-flyplasser . Ingen personskader ble rapportert .

OSINT-analyse fra Defense Express viste at dronene trengte gjennom minst fire lag med russisk luftvern for å nå målet .

Angrepet 18. juni

To dager senere angrep Ukraina det samme raffineriet igjen – et av de største droneangrepene mot Moskva siden fullskala-invasjonen startet . Russiske myndigheter rapporterte at minst 194 droner ble skutt ned på vei mot Moskva . Verifiserte videoer viste flere branner på raffineriområdet, og OSINT-analytikere rapporterte treff på flere sentrale prosesseringsenheter . Angrepet tvang også evakuering av Russlands største flyplass og forstyrret flytrafikken ved alle Moskvas flyplasser . Ingen personskader ble meldt.

Skadevurdering: Euro+-komplekset ute av drift i måneder

Den kombinerte effekten av de to angrepene var katastrofal for raffineriets produksjonskapasitet.

• Begge de primære råoljeprosesseringsenhetene ble satt ut av spill – angrepet 16. juni ødela én enhet, og angrepet 18. juni tok den andre, slik at 100 % av råoljeprosesseringen ved anlegget ble stanset .
• 24. juni rapporterte Reuters, med henvisning til to industrikilder, at raffineriet ville trenge minst seks måneder til reparasjoner og neppe ville gjenoppta produksjonen før 2027 . Euro+-komplekset for råoljeprosessering ble spesifikt identifisert som kritisk skadet .
• Pr. 27. juli – mer enn seks uker etter angrepene – var raffineriet fortsatt fullstendig stanset, uten at noen delvis drift var gjenopptatt. En Reuters-oppsummering den datoen listet Moskva-raffineriet som «drift stanset» uten tegn til at noen enhet var startet opp igjen .

Raffineriets forsyning av omtrent 40 % av Moskvas drivstoff ble effektivt fjernet fra markedet .

Zelenskyjs begrunnelse

President Volodymyr Zelenskyj bekreftet at Ukraina sto bak begge angrepene og fremstilte dem som et direkte, berettiget svar på russisk bombing av ukrainske byer .

• 16. juni sa han at angrepet «viser Ukrainas rekkevidde» og at slike angrep ville fortsette som «langtrekkende sanksjoner» mot Russlands krigsmaskin .
• 18. juni skrev han på sosiale medier: «Dette er et fullt ut berettiget svar på russiske angrep mot våre byer og lokalsamfunn» . Kyiv viste spesifikt til et russisk angrep som hadde skadet det nesten 1000 år gamle klosteret Pechersk Lavra i Kyiv tidligere samme uke som den direkte utløseren for angrepet 18. juni . Russland benektet å ha angrepet klosteret .

Zelenskyj beskrev den overordnede kampanjen som «langtrekkende sanksjoner» designet for å tvinge Moskva til forhandlingsbordet og frata Russland inntekter til å finansiere krigen .

Moskvas reaksjon

Russland fordømte angrepene og truet med opptrapping. Kreml omtalte angrepene som «terrorhandlinger» mot sivil infrastruktur og advarte om at Ukraina ville få konsekvenser .

Innen få timer etter angrepet 18. juni signaliserte russiske myndigheter at gjengjeldelse var nært forestående .

Russlands gjengjeldelsesangrep mot Ukraina

Russland svarte med en betydelig opptrapping av egne langtrekkende angrep mot ukrainsk forsvars- og energiinfrastruktur.

• Natten til 1.–2. juli gjennomførte Russland et massivt koordinert drone- og missilangrep mot Kyiv, som drepte minst 17 sivile og såret mange flere . Moskva beskrev dette eksplisitt som gjengjeldelse for de ukrainske angrepene på oljeanlegg som hadde forårsaket drivstoffmangel og satt press på president Putin .
• I ukene etter juni-angrepene intensiverte Russland sin kampanje med presisjonsangrep mot ukrainsk energiinfrastruktur og forsvarsanlegg, med målretting mot strømnett, transformatorstasjoner og militærindustrielle anlegg over hele landet som del av et bredere gjengjeldelsesmønster .

Angrepene på Moskva-oljeraffineriet markerte en strategisk eskalering i Ukrainas dypangrepskampanje, og lyktes i å sette et stort drivstoffanlegg ut av spill i minst seks måneder til ett år, samtidig som de utløste en stor russisk gjengjeldelsesbølge mot ukrainske byer og kritisk infrastruktur.