Beleiringen av Qusra: 9.–14. august 2026

Beleiringen startet søndag 9. august, da bosettere som hadde etablert en ulovlig utpost i Qusra (nær Nablus) i november 2025, trappet opp angrepene på tre palestinske hjem . De blokkerte veier, kuttet vann og strøm, og fanget omtrent 15 personer – inkludert minst to barn – inne uten forsyninger. FNs menneskerettighetskontor (OHCHR) beskrev situasjonen som en "skrekkens tilstand" .

En motstridende rolle for israelske styrker

Responsen fra det israelske militæret var inkonsekvent og ble møtt med utbredt kritikk. Onsdag 12. august ble israelske soldater sendt til området og støtte sammen med bosettere, og brukte tåregass i en sjelden konfrontasjon mens de forsøkte å rydde utposten . Troppene trakk seg imidlertid tilbake etter å ha mislyktes i å spre bosetterne, og etterlot familiene fortsatt fanget .

Dagen etter, 13. august, endret militæret kurs. Soldater tok stilling inne i de beleirede palestinske hjemmene, og okkuperte dermed husene familiene forsvarte . Samtidig beordret hæren noen palestinere å evakuere hjemmene sine. Ordføreren i Qusra, Abdel Azim Wadi, sa at militærets handlinger i praksis var på bosetternes side . Hæren omgjorde senere evakueringsordren og sa at soldater hadde fått beskjed om at "innbyggerne i Qusra skal forbli i hjemmene sine" . Militæret opplyste at det hadde demontert to ulovlige utposter og pågrepet én israeler .

FN- og USAs fordømmelse

OHCHR appellerte 13. august til israelske myndigheter om å beskytte de fangede familiene, og kalte beleiringen en del av en "intensiverende kampanje" for å beslaglegge palestinsk jord . Bare uker tidligere, 29. juli, hadde OHCHR advart om at bosettervolden hadde nådd et "all-time high" og at bosettere og israelske sikkerhetsstyrker "ofte" hadde handlet sammen for å angripe palestinske lokalsamfunn .

USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, kom med en usedvanlig skarp irettesettelse og kalte beleiringen en "forferdelig terrorhandling" og krevde fjerning av det han kalte "israelske terrorister" fra området .

Den bredere fordrivelseskrisen

Beleiringen av Qusra er ikke en isolert hendelse. Bosettervolden har økt dramatisk i 2026. I slutten av juli rapporterte OHCHR om bosetterangrep på et gjennomsnitt på over 60 per dag – en 63% økning fra 2025 . Denne volden, kombinert med bevegelsesrestriksjoner, hadde fordrevet over 2000 palestinere innen august 2026 . I mars 2026 var nesten 1700 palestinere allerede fordrevet, noe som oversteg totalsummen for hele 2025 . Sikkerhetsrådet ble 11. august orientert om at Vestbredden er på et "bristepunkt" . Israelske myndigheter har også godkjent eller fremmet omtrent 12 360 boligenheter i bosetninger så langt i 2026 .

'Overhengende risiko' for UNRWA i Øst-Jerusalem

Parallelt med bosettervolden står FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) overfor en eksistensiell trussel i Øst-Jerusalem. I januar 2026 skiftet israelske myndigheter låsene på UNRWA Jerusalem helsesenter og stanset tjenestene . FNs generalsekretær António Guterres "fordømte på det sterkeste" det han kalte en "ulovlig inntreden i og stengning av" anlegget, som betjener hundrevis av palestinske flyktninger daglig .

I tillegg stormet og rev israelske styrker bygninger ved UNRWA hovedkvarter i Øst-Jerusalem i januar 2026 . Organisasjonens siste gjenværende operative anlegg i Øst-Jerusalem, Qalandiya treningssenter, har blitt utsatt for raid av israelske styrker fem ganger i 2026 . Disse handlingene følger Knesset-lovgivning vedtatt i oktober 2024 og endret i desember 2025, som forbyr UNRWA å operere på israelsk-utpekt suverent territorium og forbyr israelske myndigheter å ha kontakt med organisasjonen, noe som setter alle gjenværende UNRWA-anlegg i Øst-Jerusalem i overhengende risiko for stenging .

Beleiringen av Qusra: 9.–14. august 2026

Beleiringen startet søndag 9. august, da bosettere som hadde etablert en ulovlig utpost i Qusra (nær Nablus) i november 2025, trappet opp angrepene på tre palestinske hjem . De blokkerte veier, kuttet vann og strøm, og fanget omtrent 15 personer – inkludert minst to barn – inne uten forsyninger. FNs menneskerettighetskontor (OHCHR) beskrev situasjonen som en "skrekkens tilstand" .

En motstridende rolle for israelske styrker

Responsen fra det israelske militæret var inkonsekvent og ble møtt med utbredt kritikk. Onsdag 12. august ble israelske soldater sendt til området og støtte sammen med bosettere, og brukte tåregass i en sjelden konfrontasjon mens de forsøkte å rydde utposten . Troppene trakk seg imidlertid tilbake etter å ha mislyktes i å spre bosetterne, og etterlot familiene fortsatt fanget .

Dagen etter, 13. august, endret militæret kurs. Soldater tok stilling inne i de beleirede palestinske hjemmene, og okkuperte dermed husene familiene forsvarte . Samtidig beordret hæren noen palestinere å evakuere hjemmene sine. Ordføreren i Qusra, Abdel Azim Wadi, sa at militærets handlinger i praksis var på bosetternes side . Hæren omgjorde senere evakueringsordren og sa at soldater hadde fått beskjed om at "innbyggerne i Qusra skal forbli i hjemmene sine" . Militæret opplyste at det hadde demontert to ulovlige utposter og pågrepet én israeler .

FN- og USAs fordømmelse

OHCHR appellerte 13. august til israelske myndigheter om å beskytte de fangede familiene, og kalte beleiringen en del av en "intensiverende kampanje" for å beslaglegge palestinsk jord . Bare uker tidligere, 29. juli, hadde OHCHR advart om at bosettervolden hadde nådd et "all-time high" og at bosettere og israelske sikkerhetsstyrker "ofte" hadde handlet sammen for å angripe palestinske lokalsamfunn .

USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, kom med en usedvanlig skarp irettesettelse og kalte beleiringen en "forferdelig terrorhandling" og krevde fjerning av det han kalte "israelske terrorister" fra området .

Den bredere fordrivelseskrisen

Beleiringen av Qusra er ikke en isolert hendelse. Bosettervolden har økt dramatisk i 2026. I slutten av juli rapporterte OHCHR om bosetterangrep på et gjennomsnitt på over 60 per dag – en 63% økning fra 2025 . Denne volden, kombinert med bevegelsesrestriksjoner, hadde fordrevet over 2000 palestinere innen august 2026 . I mars 2026 var nesten 1700 palestinere allerede fordrevet, noe som oversteg totalsummen for hele 2025 . Sikkerhetsrådet ble 11. august orientert om at Vestbredden er på et "bristepunkt" . Israelske myndigheter har også godkjent eller fremmet omtrent 12 360 boligenheter i bosetninger så langt i 2026 .

'Overhengende risiko' for UNRWA i Øst-Jerusalem

Parallelt med bosettervolden står FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) overfor en eksistensiell trussel i Øst-Jerusalem. I januar 2026 skiftet israelske myndigheter låsene på UNRWA Jerusalem helsesenter og stanset tjenestene . FNs generalsekretær António Guterres "fordømte på det sterkeste" det han kalte en "ulovlig inntreden i og stengning av" anlegget, som betjener hundrevis av palestinske flyktninger daglig .

I tillegg stormet og rev israelske styrker bygninger ved UNRWA hovedkvarter i Øst-Jerusalem i januar 2026 . Organisasjonens siste gjenværende operative anlegg i Øst-Jerusalem, Qalandiya treningssenter, har blitt utsatt for raid av israelske styrker fem ganger i 2026 . Disse handlingene følger Knesset-lovgivning vedtatt i oktober 2024 og endret i desember 2025, som forbyr UNRWA å operere på israelsk-utpekt suverent territorium og forbyr israelske myndigheter å ha kontakt med organisasjonen, noe som setter alle gjenværende UNRWA-anlegg i Øst-Jerusalem i overhengende risiko for stenging .