«Putin kan ikke lenger hevde seier i Ukraina»

I et eksklusivt intervju med BBCs Russland-redaktør Steve Rosenberg, publisert 13.–14. august 2026, leverer Nobels fredsprisvinner Dmitrij Muratov en knusende analyse av krigen i Ukraina, tilstanden for ytringsfrihet i Russland og Vladimir Putins grep om makten. Her er de viktigste punktene fra samtalen.

«Du kan ødelegge det, men du kan ikke erobre det»

Muratov, tidligere sjefredaktør for den uavhengige avisen Novaja Gazeta og medvinner av Nobels fredspris i 2021, sier at det «aldri vil bli noen seier» for Putin i Ukraina. Krigen har vart i nesten fem år og allerede kostet over én million liv. «Det kan ikke være en seier når to slaviske nasjoner har revet over én million mennesker i filler. Eller mer enn én million,» sier han til Rosenberg .

Hans sentrale budskap er nådeløst: «Slik jeg ser det, er situasjonen med Ukraina nå slik: du kan ødelegge det, men du kan ikke erobre det» .

Den blodigste konflikten i Europa siden andre verdenskrig

Muratov beskriver krigen som den blodigste i Europa siden andre verdenskrig. Han peker på de konkrete konsekvensene som merkes inne i Russland – ukrainske droneangrep mot russisk territorium, en bensinkrise og problemer med mobilt internett – før han spør: «Si meg, har sikkerheten økt?» . Konflikten har, etter hans syn, brakt alt annet enn den sikkerheten Kreml lovet .

Atom-eskalering: Statlig TV nevnte atomvåpen over 500 ganger i 2026

Da han ble spurt om risikoen for atomkrig, advarte Muratov om at «fortsatt eskalering helt fram til bruk av atomvåpen» er det logiske sluttpunktet for Russlands strategi om å «ødelegge» Ukraina . Han sier ingen virkelig vet hva Putin vil gjøre, og kaller politiske eksperter som hevder å vite det for «sjarlataner» og sammenligner arbeidet deres med «astrologi» .

Han kommer med en nedslående statistikk: siden starten av 2026 har behovet for å bruke atomvåpen blitt nevnt på russisk statlig TV og på statlig styrte forum mer enn 500 ganger .

Pressefrihet «finnes ikke lenger»

Muratovs egen avis, Novaja Gazeta, var et symbol på uavhengig journalistikk i Russland i mer enn 30 år. «Det finnes ingen avis lenger,» sier han til BBC, og forklarer at Kreml nasjonaliserte trykkeriet og trakk tilbake avisens registrering .

Han beskriver en omfattende knebling av dissent som han sier har nådd nivåer man ikke har sett siden Sovjet-tiden:

• Minst 1500 mennesker sitter nå fengslet i Russland for å ha ytret seg mot statlig politikk – «tre ganger flere enn i KGBs brutale dager i Sovjetunionen» .
• De fleste uavhengige meningsbærere er erklært «utenlandske agenter», «ekstremister» eller «terrorister» .

Putins grep om makten: frykt, ikke konspirasjon

Muratov avfeier vestlige spekulasjoner om splittelser i eliten eller interne konspirasjoner mot presidenten. «Landet styres av Vladimir Putin. De er redde for ham. Og denne frykten forsterkes på alle måter av hans viktigste støttespiller: FSB (Føderal sikkerhetstjeneste)» .

Putin «ler høyt» av vestlig hykleri

Når han ser på det internasjonale svaret, sier Muratov at Putin «kjenner den sanne verdien» av europeiske ledere. Han argumenterer for at mens vestlige ledere holder foredrag for Putin om menneskerettigheter og europeiske verdier, har mange av dem fortsatt å inngå handelsavtaler med Russland om olje, gass og diamanter – og at Putin «ler høyt» av dette hykleriet .