Sentrale påstander:
Den britiske saken ble anlagt av forbrukerforkjemperen Alex Neill som grupperepresentant for Competition Appeal Tribunal i London . Søksmålet hevder at Sony har brutt britisk konkurranselov ved å drive et «lukket økosystem» som hindrer spillere i å kjøpe digitale spill fra andre butikker enn PlayStation Store, noe som har ført til «urimelig høye» priser .
Saken omfatter anslagsvis ~12 millioner britiske forbrukere som har kjøpt digitale spill eller tilleggsinnhold siden 2016 . Kravet er på omtrent 1,97 milliarder pund (2,7 milliarder dollar), og individuelle refusjoner er anslått til rundt 122 pund per saksøker dersom saken vinnes .
Sony har bestridt kravet og hevder at de ikke har noe monopol . Retten hørte at Sonys dominerende stilling har gjort det mulig for selskapet å ta priser over konkurransenivå i nesten et tiår . Rettssaken ble avsluttet tidlig i 2026 (hovedforhandlinger i mars 2026), og en dom forventes senere i 2026 .
Sony begrunner beslutningen med endrede forbrukerpreferanser, og viser til at salget av fysiske plater har vært synkende . Beslutningen har møtt sterk kritikk fra forbrukere, bevaringsforkjempere og analytikere. Kritikere påpeker at Sony tjener betydelig mer på digitalt salg (ingen produksjon, detaljhandel eller bruktmarked) og at trekket truer et ~7 milliarder dollar stort bruktmarked for fysiske spill .
Til tross for motstanden gir Sony seg ikke. Finansdirektør Lin Tao sa at selskapet vil «gå forsiktig frem» med planen til tross for «sterke meninger» .
De nederlandske og britiske søksmålene utfordrer direkte Sonys evne til å opprettholde en lukket digital butikkfront. Tidspunktet for utfasing av plateproduksjon (2028) forsterker argumentene: saksøkerne hevder at å fjerne fysiske plater vil eliminere den eneste eksisterende priskonkurransemekanismen (forhandlere som setter ned prisen på fysiske kopier) og låse alle forbrukere fast i Sonys egen butikk til Sonys priser . Dersom noen av søksmålene fører frem, kan regulatorer pålegge Sony å la tredjeparts forhandlere (som Amazon, GameStop eller andre digitale butikker) selge PlayStation-spillkoder til konkurransedyktige priser – noe som grunnleggende ville bryte Sonys 100 % kontroll over prisingen av digitale spill på egen plattform .