Luftvåpenets talsperson Yurii Ihnat og andre tjenestemenn har påpekt at selv om Russland allerede vet hva som har truffet hvor, hjelper offentlige rapporter som viser en synkende nedskytingsrate Moskva med å målrette fremtidige angrep mer effektivt og gir næring til desinformasjonskampanjer . Endringen, bekreftet av Bloomberg 11. august 2026, er en anerkjent operativ tilpasning til en slagmarkrealitet: Ukraina har ikke lenger råd til å være åpen om sine svikt .
Tallene tegner et dystert bilde:
BBC Verifys analyse av ukrainske luftvåpendata viste at nedskytinger av missiler den siste måneden falt fra 66,7 prosent i 2025 til 44,4 prosent i samme periode i 2026 .
Patriot-missiler er de eneste våpnene i Ukrainas arsenal som kan stoppe ballistiske missiler, og disse er nå kritisk lave . Årsakene er sammensatte:
Leveranser fra allierte har falt kraftig. President Volodymyr Zelenskyj sa at allierte i første halvdel av 2026 leverte kun én tredel av luftvernmissilvolumet de ga i 2025 . Dette er ikke en sesongmessig nedgang – Zelenskyj understreket at mangelen preget hele første halvår, ikke bare sommermånedene .
Global produksjon kan ikke møte etterspørselen. Lockheed Martin leverte 620 PAC-3 MSE-missiler i hele 2025, eller omtrent 52 i måneden . Selv med oppskalert produksjon er dette langt under hva en større konvensjonell krig krever. Iran-konflikten har ytterligere tæret på USAs lagre, der Golfstatene ifølge noen estimater har avfyrt over 1 100 missiler i det teatret . USA er nå fanget mellom å støtte Ukraina, fylle opp egne lagre og oppfylle forpliktelser i Midtøsten – noe som skaper det analytikere kaller et «sårbarhetsvindu» for alle Patriot-avhengige land .
Ny produksjon er år unna. Ukraina signerte avtaler om felles produksjon med begge amerikanske Patriot-produsenter i slutten av juli 2026, men komponentforsyningskjeden for et PAC-3 MSE-missil tar 24 til 30 måneder, noe som betyr at ingen ukrainskprodusert missil vil være klar før tidligst slutten av 2028 .
NATO har lovet å «øyeblikkelig» finne flere luftvernsystemer til Ukraina, men medlemslandene er fortsatt motvillige til å gi fra seg sine egne begrensede Patriot-batterier og missillagre . Kjerneproblemet er at de fleste NATO-land kun har et fåtall Patriot-systemer; å gi dem bort ville etterlate egne hovedsteder ubeskyttet.
Zelenskyj har offentlig bedt om at «forsinkelser i å motta antiballistiske systemer fra partnere fører til forferdelige tap og ødeleggelser», og påpekt at partnerne har tilgjengelige lagre men ikke frigjør dem . I et innlegg på sosiale medier 1. august skrev han: «Bare ett ballistisk missil ble skutt ned [på lørdag], rett og slett fordi det ikke finnes noen missiler til Patriot-systemene» .
USA, før Iran-konflikten startet i februar 2026, var den primære kilden til Patriot-missiler for Ukraina. Siden den konflikten begynte, har tilstrømmingen i praksis stoppet .
Ukrainas luftvernparaply er i realiteten borte når det gjelder ballistiske missiltrusler. Beslutningen om å slutte å offentliggjøre avfyringsdata er en direkte erkjennelse av at Kyiv ikke kan forsvare seg mot russiske ballistiske salver, og ikke ønsker å åpent bekrefte hvor stort gapet har blitt. Uten en stor, umiddelbar frigjøring av Patriot-missiler fra allierte lagre, vil ukrainske byer og kritisk infrastruktur forbli svært sårbare for de daglige ballistiske angrepene som Moskva nå kan levere nesten uhindret.