Russlands luftkrig mot Kyiv sommeren 2026: Slik lot Patriot-mangel Ukraina bli forsvarsløst

Sommertoktet 2026: En tidslinje over opptrappingen

Russlands luftkampanje mot Kyiv eskalerte kraftig fra juni til august 2026, og gikk over til nesten nattlige massesalver av ballistiske missiler som overvelder Ukrainas svekkede forsvar. Mønsteret er tydelig: Russland skyter opp store salver av ballistiske missiler – som er raskere, vanskeligere å skyte ned og sluker knappe Patriot-avskjæringsraketter – samtidig som de mottar flere ballistiske missiler fra Nord-Korea . Analytikere beskriver kampanjen som at Russland «satser på luftkrig» ettersom fremrykningen på bakken har stoppet opp .

Sentrale angrep inkluderer:

• 2. juni – Russland avfyrte hundrevis av droner og dusinvis av missiler mot Kyiv og andre byer, og drepte minst 22 personer, etter å ha advart diplomater om å flykte .
• 2. juli – Det dødeligste angrepet på Kyiv dette året: minst 30 drepte, mange sårede og om lag 130 bygninger skadet etter at Russland avfyrte 74 missiler og 496 droner . Russland lovet å «fortsette å øke presset» på Ukraina .
• 25.–26. juli – Nok et ballistisk missilangrep mot Kyiv; minst seks drept på tvers av flere regioner .
• 1. august – Russland avfyrte 35 missiler (27 ballistiske) og 185 droner; minst 9 drepte og 33 sårede i Kyiv .
• 5. august – Et «massivt» angrep på Kyiv-regionen drepte 17 og såret 44. Ukrainas luftforsvar klarte ikke å skyte ned noen av de 28 innkommende missilene, noe som gjorde det til det dødeligste angrepet på hovedstadsregionen det året .
• 11. august – Ballistiske missiler traff Kyiv igjen og antente varehus, som beskrevet over .

Hvordan Patriot-mangelen skapte denne sårbarheten

Ukrainas luftvernkapasitet ble kraftig redusert i 2026, noe som direkte forklarer hvorfor disse angrepene påfører så stor skade:

Leveranser av avskjæringsraketter kollapset. President Zelenskyj uttalte 5. august at allierte bare hadde levert en tredel så mange luftvernmissiler første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i 2025 . Mangelen gjaldt hele første halvår, ikke bare sommermånedene .

Ukraina gikk tom for Patriot-avskjæringsraketter. 1. august advarte Zelenskyj om at Ukraina hadde brukt opp beholdningen av Patriot-avskjæringsraketter, og påpekte at av 27 innkommende ballistiske missiler ble kun ett skutt ned – «ganske enkelt fordi det ikke finnes avskjæringsraketter til Patriot-systemet» . 5. august klarte ikke Ukrainas luftforsvar å skyte ned et eneste russisk missil under et større angrep .

Ballistiske missiler er det vanskeligste målet. Patriot-avskjæringsraketter er spesielt nødvendige for å stanse ballistiske missiler, som stuper i bratt vinkel i høy hastighet og gir forsvarssystemene bare sekunder på å reagere. Patriot er i dag det eneste systemet i ukrainsk tjeneste som kan skyte ned russiske Iskander-M-, S-400- og Zircon-missiler .

Produksjonen holder ikke tritt. Selv nye lisensavtaler inngått med begge amerikanske Patriot-produsenter i slutten av juli – som omfatter PAC-3 Missile Segment Enhancement (MSE)-avskjæringsraketten – kan ikke produsere nye raketter i meningsfulle antall på flere år, ettersom forsyningskjeden for komponenter tar 24 til 30 måneder å traversere . NATO lovet «hasteleveranser» etter massakren 5. august, men forsyningsgapet er fortsatt akutt .

Politiske begrensninger. Zelenskyj antydet at mangelen kan skyldes «politiske krav, ikke bare forsyningsproblemer» , mens en amerikansk nødhjelpspakke for flere avskjæringsraketter ble forsinket . Tjenestemenn har påpekt at krigen i Midtøsten har avledet Patriot-systemer og -raketter bort fra Ukraina .

Resultatet er en ond sirkel: Russland skyter opp store salver ballistiske missiler i visshet om at Kyiv mangler nok PAC-3-avskjæringsraketter til å stanse dem, og hvert vellykkede angrep tapper ytterligere det lille som er igjen av Ukrainas defensive lager. Ukrainske tjenestemenn har uttalt at avskjæringsraketter «kunne ha reddet liv» hvis de hadde vært tilgjengelige .