Opplegget baserte seg på tre hovedmetoder: et bevisst opprettet nav-selskap, en struktur med stråselskaper i flere land, og systematisk dokumentasjonssvindel.
Nettverket ble drevet gjennom et selskap registrert i Wien. Direktøren er en 28 år gammel hvitrussisk statsborger . Østerrikske myndigheter arresterte ham i mai 2026. Han møtte for en dommer i Wien 12. august 2026, siktet for brudd på EUs sanksjonslov og lov om utenrikshandel og betaling .
Nettverket opererte gjennom stråselskaper i minst åtte land, deriblant Tyrkia, De forente arabiske emirater, Spania, Hongkong, Hviterussland, Kirgisistan, Sør-Korea, Polen og Litauen . Varene ble sendt via mellommenn i Spania og Hongkong før de nådde Russland .
Wien-selskapet forfalsket sluttsertifikater (end-user certificates) som erklærte at utstyret var beregnet på sivile kunder i land uten sanksjoner. I virkeligheten ble det reeksportert til russiske forsvarsbedrifter tilknyttet Rostec . Europeiske produsenter ble ført bak lyset og trodde varene skulle bli værende i transittlandene .
Utstyret ble brukt til å produsere motorer til kryssermissiler (Marschflugkörper) og jagerfly, samt annet militært materiell, for Rostec-tilknyttede russiske våpenfabrikker .
Denne saken illustrerer et mønster som har blitt en sentral utfordring for europeiske håndhevingsorganer: