Colombias geologiske tjeneste registrerte minst 18 etterskjelv i timene etter hovedskjelvet . USGS rapporterte om maksimal Modified Mercalli-intensitet på VIII (Alvorlig) i deler av Quindío og Caldas, og VII (Meget sterk) i Manizales og Cartago .
Dødstallet steg raskt ettersom meldinger kom inn fra avsidesliggende områder. President Abelardo de la Espriella bekreftet minst 111 omkomne sent 10. august . Wikipedia oppgir minst 132 omkomne, samt over 620 skadde og over 3 000 meldt savnet . Tidligere tall varierte fra 20 til 111 ettersom informasjon nådde myndighetene fra isolerte lokalsamfunn .
Skjelvet ble følt over det meste av Colombia, inkludert Bogotá, Cali, Medellín og Pereira, og ble også registrert i nabolandene Ecuador og Panama .
Det hardest rammede departementet var Risaralda, der minst 42 mennesker omkom, flest i byen Pereira . Store skader ble også rapportert i Cali og i Chocó-departementet . I Manizales omkom to personer .
Omtrent 1 600 bygninger ble skadet, og minst 61 kollapset fullstendig . Dusinvis av bygninger raste sammen i Cali og Pereira, og folk ble fanget under rasmasser . Også sykehus og annen kritisk infrastruktur ble skadet .
Colombias luftfartsmyndighet innstilte driften ved seks flyplasser på grunn av strukturelle skader, inkludert flyplasser som betjener de rammede vestlige regionene . Alle flygninger ved disse flyplassene ble stanset .
President Abelardo de la Espriella, som ble tatt i ed bare uken før, erklærte nasjonal katastrofetilstand for å lette redningsarbeidet og reiste selv til Pereira og San José del Palmar for å lede gjenoppbyggingsarbeidet .
USAs regjering reagerte raskt på katastrofen:
Colombias geologiske tjeneste (SGC) betegnet skjelvet som det kraftigste i landet på ti år . Det forrige store skjelvet var et på 5,8 nær Cartago i 2016, som var langt mindre alvorlig.
Globalt sett er styrken 7,4 sammenlignbar med andre kjente intermediærdype jordskjelv i Sør-Amerika, men med over 100 omkomne regnes det blant de dødeligste skjelvene i Colombia siden jordskjelvet i Armenia i 1999 (M 6,2, omtrent 1 200 døde) og jordskjelvet i Popayán i 1983 (M 5,5, omtrent 300 døde). Det høye antallet savnede (over 3 000) kan føre til at dødstallet øker ytterligere ettersom redningsarbeidet fortsetter i avsidesliggende områder i Chocó .