Men andelen elbiler solgt av kinesiske merker (inkludert biler produsert utenfor Kina) steg til 14,2 prosent i Vest-Europa og nådde 17 prosent i noen apriltall . Målepunktet skiftet fra hvor bilene er laget til hvem som lager dem – og det er en avgjørende forskjell. Tollen rammet hardest de vestlige merkene (Tesla, BMW, Volvo) som hadde fabrikker i Kina, mens kinesiske merker fant andre veier til markedet .
Den viktigste enkeltfaktoren er at EU-tollen kun ble pålagt helelektriske biler (BEV), ikke ladbare hybrider (PHEV). Kinesiske bilprodusenter satset hardt på dette smutthullet .
Dette var en bevisst, forebyggende rush. Kinesiske merker økte PHEV-forsendelsene i forkant av forventet tollutvidelse, noe som er grunnen til at deres andel skjøt i været til 34 prosent i juni – et vindu de visste ville lukke seg .
Storbritannia har ikke innført tilleggstoll på kinesiske elbiler, noe som har skapt en enorm regional asymmetri som kinesiske bilprodusenter har utnyttet aggressivt .
Fordi Storbritannia ikke har tilleggstoll – verken på BEV eller PHEV – har landet blitt det billigste store europeiske markedet for kinesiske biler . BYD, Geely og Chery har satset stort på britiske forhandlernettverk og markedsføringskampanjer .
Kinesiske bilprodusenter svarer på EUs tollmurer ved å etablere produksjonsbaser utenfor Kina, som potensielt kan kvalifisere for tollfri eller lav toll til Europa .
Denne strategien er fortsatt i en tidlig fase – de fleste salg i tidlig 2026 kom fortsatt fra Kina-produserte eller europeisk monterte biler – men den representerer en mellomlangsiktig vei for å unngå toll . Sørkoreanske produksjonsallianser, samutviklingsavtaler og lokale partnerskap blir forfulgt ikke bare for Europa, men også for å omgå USAs tollmurer .
EU forsøker nå å tette PHEV-smutthullet og innføre ytterligere restriksjoner:
Kappløpet er i gang: Kinesiske bilprodusenter ekspanderer raskt i vinduet før disse tiltakene får full effekt .
Utover disse tre smutthullene – PHEV-klassifiseringen, det tollfrie Storbritannia og utenlandsproduksjon – hadde kinesiske bilprodusenter dypere strukturelle fordeler:
Som en bransjeanalytiker uttrykte det: «Tollen har ikke hatt stor innvirkning» på veksten til kinesiske merker, fordi kostnadsfordelen og produktappellen er store nok til at selv en effektiv toll på 27 prosent på BEV-biler ikke stoppet fremgangen .
EU-tollen reduserte volumet av BEV-biler som ble sendt direkte fra Kina, men den klarte ikke å stoppe veksten til kinesiske merker samlet sett. Årsaken er tre strukturelle smutthull: PHEV-klassifiseringen, det tollfrie Storbritannia og etableringen av produksjon i utlandet (både i Europa og via partnerskap i Sør-Korea). EU løper nå for å tette hvert av disse smutthullene – ved å utvide toll til PHEV-biler og innføre regler for lokalt innhold – men kinesiske bilprodusenter har fått kritisk markedsmomentum i vinduet mens reglene var ufullstendige.