Kinas «teapot»-raffinerier brenner gjennom lagrene mens Hormuz-krisen omformer globale oljestrømmer

Bensin- og diesellagrene i Shandong falt også raskt i juni etter store kutt i raffinerienes produksjon, ettersom den innenlandske etterspørselen forble svak, men produktene ble trukket ut i et økende tempo . Flere Shandong-baserte teapot-raffinerier har signalisert at de er forberedt på å redusere eller stanse produksjonen etter å ha brukt opp de råoljelagrene som ble bygget opp i mars og april .

Kina publiserer ikke offisielle råoljelagerstatistikker. Alle volumberegninger – fra IEA, Kpler og EIA – er avledet fra den matematiske differansen mellom rapporterte tollimportvolumer og estimerte raffinerigjennomstrømningsrater .

Teapots, iransk råolje og amerikanske sanksjoner: Et anstrengt forhold

Teapot-raffineriene i Shandong har historisk sett vært de største kjøperne av iransk råolje, og Kina har kjøpt omtrent 90 % av Irans totale oljeeksport . Dynamikken har imidlertid endret seg dramatisk de siste månedene på grunn av tre samvirkende krefter: krigsrelaterte forstyrrelser i Hormuzstredet, skjerpet håndheving av amerikanske sanksjoner og tilgjengeligheten av billigere alternative råoljetyper fra Midtøsten.

Massiv omlegging bort fra iransk råolje

I løpet av de siste ukene kjøpte Shandongs teapot-raffinerier 16 til 20,5 millioner fat råolje fra Qatar, Irak og De forente arabiske emirater – deres største kjøp av ikke-sanksjonert olje fra Midtøsten siden Iran-konflikten begynte . En privat mega-raffinør (Shenghong Petrochemical) kjøpte også omtrent 12 millioner fat irakisk, Abu Dhabi og saudiarabisk råolje for ankomst i juli, etter at Gulf-produsentene senket prisene . Ytterligere ~20 millioner fat råolje fra Midtøsten ble kjøpt for lasting i juli–august, og noen teapot-raffinerier vurderte til og med å videreselge lastene for å oppnå profitt .

Iransk olie er strandet til havs

Etter hvert som kinesiske teapot-raffinerier vendte seg til rivaliserende leverandører i Midtøsten, økte lagrene av iransk olje som fløt til havs. Mellom 15. juni og 6. juli ble omtrent 30 millioner fat iransk olje lastet, ifølge tanksporeren Vortexa Analytics . Kpler registrerte anslagsvis 34,5 millioner fat iransk råolje som ble transportert gjennom Hormuzstredet om bord på 21 tankskip fra én enkelt laste-terminal . Ved slutten av april utgjorde iransk olje under transport utenfor Persiabukta rundt 165 millioner fat, tilsvarende omtrent fire måneders normal kinesisk import fra Iran .

Økende amerikanske sanksjoner

OFAC har utpekt minst fem kinesiske teapot-raffinerier (inkludert Hengli Petrochemical, Shandong Shouguang Luqing og Shandong Shengxing) siden april 2025, og i april 2026 utstedte de en formell advarsel til finansinstitusjoner om sanksjonsrisikoen ved å handle med disse raffinør . Kina svarte med å aktivere sine blokkeringsregler mot sanksjoner for første gang, og kunngjorde et påbud som blokkerer håndhevingen av amerikanske sanksjoner mot de fem utpekte raffinør .

Fornyet interesse for iranske kjøp?

I slutten av juli 2026 begynte noen teapot-raffinerier igjen å «sikte seg inn på iransk olje» for levering i september, men gjeninnføringen av amerikanske «maksimalt press»-sanksjoner etter våpenhvilesammenbruddet gjør nye kjøp av iransk olje svært risikofylt . De iranske flytelagrene er fortsatt enorme, og de billigere alternative råoljetypene fra Midtøsten som ble tilgjengelige under den korte gjenåpningen av Hormuz, har igjen blitt mer knappe.

Kinas råoljeimporttrender: Juli 2026 sammenlignet med tidligere måneder

Kinas råoljeimport tok seg opp i juli 2026 fra junis nær tiårslaveste nivå, drevet av den kortvarige gjenåpningen av Hormuzstredet og økte kjøp fra Russland og andre kilder utenfor Midtøsten.

Sentrale detaljer:

• Importen i juli på 35,73 millioner tonn (8,41 millioner fat per dag) var den høyeste på tre måneder, men fortsatt 24,3 % lavere enn i juli 2025 .
• Juni–juli-gjennomsnittet på ~7,78 millioner fat per dag er omtrent 4,21 millioner fat per dag lavere enn førkrigs-gjennomsnittet for 2025 på ~12 millioner fat per dag .
• Kpler-data viser at Kinas sjøbårne import tok seg opp til 6,94 millioner fat per dag i juli, opp fra 5,99 millioner fat per dag i juni .
• Oppgangen ble drevet av billigere fat fra Midtøsten kjøpt da Hormuz kortvarig gjenåpnet i juni, samt økte kjøp av russisk ESPO-råolje. Sinopec alene booket 30–40 ESPO-laster for levering i juli–september, tilsvarende ~241 000–320 000 fat per dag .
• Kinas import fra Midtøsten i juli ble av Kpler estimert til 2,71 millioner fat per dag .

Kinas samlede råoljeimport falt med 32 % i 2. kvartal 2026 sammenlignet med 1. kvartal, og lå på i gjennomsnitt 8,1 millioner fat per dag, ifølge U.S. Energy Information Administration .

Hormuzstredet: Fra stengning til begrenset funksjon

Hormuzstredet er fortsatt den dominerende forstyrrelsesfaktoren i Kinas råoljeforsyningskjede. Her er en tidslinje over sentrale hendelser:

• Første stengning (28. feb – 7. apr 2026): Dager etter at USA og Israel innledet angrep på Iran, erklærte iranske styrker stredet stengt. Daglige tankerpassasjer stupte fra ~130 til færre enn 10 fartøy .
• Maksimal forstyrrelse: På det verste var omtrent 13 millioner fat olje per dag fanget bak Hormuz, noe som tvang Gulf-produsenter til å stenge felt og raffinerier til å kutte produksjonen kraftig .
• Delvis gjenåpning (juni 2026): Trafikken begynte å øke igjen. USAs energiminister Chris Wright sa 9. juni at skipstrafikken gjennom stredet steg «svært kraftig» , og et kortvarig vindu med gjenopptatte strømmer tillot noen laster å forlate området til Kina.
• Våpenhvilesammenbrudd og fornyet forstyrrelse: Etter at USAs og Irans våpenhvile kollapset, ble underskuddet av råoljeforsendelser fra Midtøsten «igjen bredere, nesten tilbake til hva det var i de tidlige månedene av konflikten», med prisene tilbake i intervallet $80–$100 per fat .
• Nåværende status (tidlig august 2026): Stredet fungerer i praksis kun på en begrenset basis, med prohibitivt høye forsikringskostnader og betydelige sikkerhetsrisikoer som fortsatt er til stede . Congressional Research Service beskriver trafikknivåene som å ha «falt dramatisk» fra førkrigsnormalen, selv om enkelte fartøyer passerer med transponderene avslått .
• Konsekvenser for Kina: Kinas kombinerte importgjennomsnitt for juni–juli på 7,78 millioner fat per dag er omtrent 4,2 millioner fat per dag lavere enn førkrigsnivået, og gapet kan i stor grad tilskrives tapte forsyninger fra Hormuz . Kina har kompensert ved å trekke kraftig på sine strategiske og kommersielle lagre (nesten 1,4 milliarder fat i strategiske reserver per desember 2025) , øke strømmen av russisk rørlednings- og ESPO-olje, og diversifisere til råoljetyper utenfor Midtøsten.

Oppsummering

Kinas teapot-raffinerier navigerer i den mest alvorlige forsyningsforstyrrelsen på flere tiår ved å tære på lagrene, legge om til ikke-iransk råolje fra Midtøsten og russisk ESPO, og manøvrere i et stadig mer aggressivt amerikansk sanksjonsregime. Selv om importen i juli viste en moderat oppgang, betyr den fornyede forstyrrelsen i Hormuz at forsyningsklemmen er langt fra over. Lagernivåene ved Shandongs teapot-raffinerier er fortsatt lave, og vinduet for kjøp av iransk råolje – historisk sett teapots' livsnerve – kan bli ytterligere innsnevret ettersom sanksjonshåndhevelsen intensiveres.