Slik driver USAs etterretning Ukrainas langtrekkende angrep mot russisk energi

Hvordan etterretningsdelingen fungerer – og hvorfor

Etterretningen inkluderer målkoordinater for angrep på russiske militærstillinger i Ukraina og på russisk energiinfrastruktur . Trump-administrasjonen ga Pentagon og etterretningstjenestene formell godkjenning i en ordre mottatt rundt oktober 2025, som angivelig åpnet for etterretningsdeling for langtrekkende angrep på Russlands energisektor .

Det uttalte målet er å undergrave den russiske økonomien og skape et «skikkelig insentivsystem» for å få Moskva til forhandlingsbordet . President Trump skal ha godkjent delingen fordi å skade Russlands oljeinntekter ble sett på som en nødvendig innflytelse for å tvinge Putin til å forhandle . Etterretningen har hjulpet Ukrainas militære med å bestemme flyruter, høyde og timing for sine droner for å unngå russisk luftvern .

CIA-sjef John Ratcliffes sentrale rolle

CIA-sjef John Ratcliffe blir bredt kreditert som nøkkelfiguren bak denne etterretningsstrømmen . Han beskyttet og utvidet CIAs aktiviteter i Ukraina selv om annen amerikansk støtte avtok, holdt CIA-personell i Ukraina på full styrke og økte programfinansieringen . Han skal ha holdt president Trump personlig engasjert i Ukraina ved å fremheve Russlands store tap på slagmarken – han fortalte Trump at Moskva mistet over 40 000 soldater per måned, noen ganger mens de spilte golf sammen . Under Ratcliffe ga CIA et løft til en hemmelig dronekampanje mot russiske oljeanlegg og tankskip, selv mens Pentagon stanset våpenleveranser og Utenriksdepartementet satte annen bistand på pause .

Den midlertidige stansen i mars 2025

Den 5. mars 2025 stanset Trump-administrasjonen midlertidig all etterretningsdeling med Ukraina, samtidig med en stans i militær bistand . CIA-sjef Ratcliffe bekreftet pausen offentlig og sa den var ment å presse Ukrainas president Zelenskyj til fredsforhandlinger med Russland . Pausen svekket Ukrainas evne til å forsvare seg mot russiske missilangrep og til å målrette russiske styrker alvorlig .

Bare fire dager senere – 9. mars 2025 – sa president Trump at USA var «nesten» ferdig med pausen, og uttrykte optimisme før samtaler i Saudi-Arabia . Innen august 2026 var etterretningsdelingen fullt gjenoppbygd til nivået før fryset, med strøm av satellittdata, målinformasjon og angrepsvarsler gjenopprettet . Amerikanske senatorer og eksperter krediterte det gjenopprettede samarbeidet med å muliggjøre mer effektive ukrainske langtrekkende angrep dypt inne i Russland . Som George Barros, direktør for innovasjon og «open source»-metoder ved Institute for the Study of War, sa: «Disse angrepene fikk et løft og ble mye mer effektive først fra 2025 med den nye Trump-administrasjonen, da etterretningsdelingen begynte å gi ukrainerne bedre informasjon til å gjøre angrepene langt mer effektive» .

Hvordan skade på Russlands energisektor tjener USAs interesser

Å skade Russlands energiinfrastruktur tjener flere amerikanske strategiske mål. Å svekke Russlands oljeraffineringskapasitet reduserer eksportinntektene som finansierer krigsinnsatsen . Å svekke Russlands energisektor ses som en måte å undergrave Putins evne til å opprettholde krigen og skape innflytelse for fredsforhandlinger . Begrensninger i drivstoffproduksjonen hindrer Russlands evne til å forsyne militæret med drivstoff til kjøretøy, fly og missiler. Redusert raffineringskapasitet svekker også Moskvas rolle som stor energieksportør og minsker dets geopolitiske innflytelse .

Kampanjen har hatt målbare effekter. Russlands oljeraffineringsvolumer falt til 21-års bunnivå i midten av 2026, med råoljeproduksjon ned til omtrent 3,80 millioner fat per dag . Russland innførte et forbud mot bensineksport fra april til juli 2026 . Mellom august og desember 2025 ble det gjennomført over 50 vellykkede angrep på russiske raffinerier, noe som førte til en mindre drivstoffkrise under sommerkjøringen og landbruksinnhøstingen . Innen midten av 2026 var 24 av Russlands 34 raffinerier angrepet, noe som dekker 81 % av landets totale raffineringskapasitet .

Ukrainas droneangrep på Nizjnekamsk (10. august 2026)

Den 10. august 2026 utførte Ukraina et omfattende droneangrep på byen Nizjnekamsk i Russlands republikk Tatarstan – omtrent 1 000–1 200 km (750 miles) fra den ukrainske grensen . Målet var Taneco oljeraffineri . Rapportene varierer noe om antall drepte, men indikerer at dette var et av de dødeligste angrepene på russisk jord siden krigen begynte. The Guardian rapporterte først minst 13 drepte, med henvisning til ordføreren . En annen kilde oppga 12 drepte og 39 sårede . En tredje kilde rapporterte 13 drepte og 75 skadde . Anlegget i Nizjnekamsk hadde blitt rammet tidligere i juni 2026 .

Eskalerende angrep på begge sider

Russiske angrep på Ukraina

Russland trapper opp missilangrepene. I juli 2026 alene skjøt Russland 153 kryssermissiler og 198 ballistiske og hypersoniske missiler mot Ukraina . Russland har brukt flere ballistiske missiler i de første 19 dagene av juli enn forsvarsindustrien produserer på en hel måned . Zelenskyj advarte om at leveransene av allierte luftvernmissiler hadde falt til en tredjedel av 2025-nivået i første halvdel av 2026 .

Russlands missilproduksjonsmilepæler

Russland produserer missiler på 110–120 % av planlagte månedlige nivåer for flere sentrale systemer . Innen 3. august 2026 hadde Russland allerede oppfylt sine årlige produksjonsmål for Zirkon-hypersoniske og oppgraderte Oniks-missiler, og produsert 33 Zirkon-missiler for året . Russland produserer omtrent 120 ballistiske missiler per måned – omtrent dobbelt så mange som Patriot-avskjæringsmissiler USA produserer . Produksjonen var på sporet for å levere opptil 700 9M723 ballistiske missiler for Iskander-systemer i 2026 . Russiske styrker reprioriterer produksjonen mot missiltyper som mer pålitelig kan penetrere ukrainsk luftvern .

Ukrainske droner skutt ned

I den bredere kampanjen har Ukraina utført storskala droneangrep over russisk territorium. Én stor natt i juli 2026 rammet ukrainske droner tre russiske oljeraffinerier (TANECO, Saratov), tankskip på Azovhavet og rørledningspumpestasjoner . Russland hevder rutinemessig å skyte ned store mengder droner – 10. august 2026 sa Russland at de hadde skutt ned 456 ukrainske droner, uten å spesifisere hvor mange som nådde målene sine .

Forholdet for etterretningsdeling er gjenoppbygd og utvidet siden stansen i mars 2025, med Ratcliffe i en sentral rolle. Ukrainas langtrekkende dronekampanje svekker gradvis Russlands raffineringskapasitet, samtidig som Russland øker missilproduksjonen og angrepene på Ukraina i et akselererende tempo.