Krisen i Hormuz-sundet førte til «den største forstyrrelsen i oljeforsyningen i historien» og «den mest dramatiske prisøkningen og -kollapsen som noensinne er registrert på så kort tid» . Brent-oljen nådde 144,42 dollar 7. april (rett før den første våpenhvilen) og kollapset til 69,35 dollar 3. juli . Etter at våpenhvilen brast, steg Brent igjen. Så sent som 10. august 2026 klatret oljen videre – Brent steg mer enn 1 prosent alene den dagen – ettersom Irans krav om store innrømmelser skygget for enhver løsning . Verdensbanken anslår at Brent-oljen i snitt vil koste 94 dollar per fat i 2026, omtrent 36 prosent over 2025-nivået .
Europa: FTSE 100 falt 1,7 prosent 8. juli da oljeprisen skjøt fart . Tysklands DAX og Frankrikes CAC hadde tidligere steget kraftig på våpenhvilen i april (DAX +5 prosent, CAC +4,7 prosent), men ga tilbake gevinstene da spenningen blusset opp igjen . Europeiske aksjer falt skarpt i slutten av april etter at USA beslagla et iransk fartøy, og mønsteret gjentok seg ved hvert våpenhvile-tilbakeslag .
Asia: Asiatiske indekser var svært følsomme for nyheter fra Hormuz. Ved våpenhvilen 8. april steg Japans Nikkei 225 med 5,5 prosent, og Sør-Koreas Kospi hoppet så mye som 5,7 prosent . Da nyheten om en rammeavtale kom i midten av juni, steg markedene i Asia-Stillehavet igjen . Motsatt utløste fornyede fiendtligheter brede fall i hele regionen . 8. juli falt Seouls indeks 5,35 prosent .
Den amerikanske økonomien overraskende tapte 23 000 arbeidsplasser i juli 2026, mot økonomenes forventning om en økning på 83 000 . Tallene for mai og juni ble revidert ned med til sammen 103 000 jobber . Arbeidsledigheten falt marginalt til 4,1 prosent, men i stor grad fordi flere forlot arbeidsstyrken .
Fed-effekt: Før den svake juli-rapporten hadde flere Fed-tjenestemenn argumentert for å heve renten i september . Arbeidsmarkedsdataene førte til at markedet kraftig nedjusterte disse forventningene: pengemarkedene priset inn bare 56 prosent sjanse for at Fed holder renten uendret i september (det vil si omtrent 44 prosent sjanse for en heving), ned fra sterkere odds for en heving tidligere . Obligasjonsmarkedet steg, og dollaren falt mot yen og euro .
Verdensbanken beskrev stengningen av Hormuz-sundet – som kuttet omtrent 95 prosent av skipstrafikken gjennom dette flaskehalsområdet – som å forårsake «enestående forstyrrelser i vareforsyningen globalt» . I sin rapport «Global Economic Prospects» for juni 2026 kuttet banken vekstprognosen for 2026 til 2,5 prosent fra 2,9 prosent, den svakeste siden covid-19-pandemien, med henvisning til høyere energipriser, økt inflasjon og høyere lånekostnader . Byrden ble beskrevet som å falle uforholdsmessig på energiavhengige utviklingsland .