Klimarapport 2025: Rekordhøye CO₂-nivåer, havets varme og orkanen Melissas ødeleggelser

2025 blant de tre varmeste årene noensinne

På tvers av flere uavhengige datasett ble 2025 rangert som enten det nest eller tredje varmeste året siden målingene startet på midten av 1800-tallet . NOAAs globale temperaturregister (datert tilbake til 1850) plasserer 2025 som det tredje varmeste året, med en årlig global overflatetemperatur på 1,17 °C over gjennomsnittet for 1900-tallet . Året var litt kjøligere enn rekordvarmen i 2024, delvis på grunn av overgangen fra El Niño-forhold . De 10 varmeste årene i historiske målinger har alle funnet sted siden 2015 .

Havets varmeinnhold når rekordhøyt nivå

Varmeinnholdet i de øvre havlagene nådde et rekordhøyt nivå i 2025 . Havet fortsetter å absorbere det alt vesentlige av overskuddsvarmen som fanges av klimagasser. Oppvarmingshastigheten i havet de siste to tiårene (2005–2025) er mer enn dobbelt så høy som i perioden 1960 til 2005 . Denne absorberte varmen tilsvarer omtrent 18 ganger menneskehetens årlige energiforbruk hvert år de siste 20 årene .

Globalt havnivå på rekordnivå

Det globale gjennomsnittlige havnivået nådde et rekordhøyt nivå i 2025, og fortsetter en flerårig trend med akselererende stigning . Fra 2012 til 2025 steg havnivået med en årlig rate på 4,75 mm, sammenlignet med 2,65 mm per år fra 1993 til 2011 . Denne akselerasjonen drives både av termisk ekspansjon av havet og smeltevann fra isbreer og iskapper .

Arktis: Rekordlav maksimal sjøis, rask oppvarming

Den arktiske havisen fortsatte den langsiktige nedgangen. Den årlige maksimale sjøisutbredelsen i mars 2025 var den laveste i 47 års satellittmålinger, mens minimumsutbredelsen i september (sommer) var den 10. laveste noensinne . Isdekket ved slutten av sommeren 2025 var 28 % mindre enn i 2005, og den gjenværende isen var betydelig yngre og tynnere . Overflatetemperaturene i Arktis fra oktober 2024 til og med september 2025 var de varmeste som er registrert siden 1900, og regionen varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet . Rapporten fremhever store pågående endringer, som «atlantifisering» – tilførsel av varmere og saltfattigere atlanterhavsvann – og økt nedbør som regn .

Antarktisk sjøis fortsatt under gjennomsnittet

Den antarktiske sjøisutbredelsen lå fortsatt godt under det langsiktige gjennomsnittet i 2025, selv om de spesifikke årlige rangeringene varierer mellom datasettene . Regionen fortsatte å vise en generell reduksjon i isdekket sammenlignet med historiske basislinjer, og fortsetter dermed en trend med nedgang som har vært observert de siste årene .

Globale isbreer fortsetter å smelte raskere

Isbreer over hele verden mistet betydelig masse i 2025, og fortsetter et mønster med akselererende tilbakegang . Året før, 2024, hadde allerede satt rekord for det største istapet fra isbreer i et enkelt år . Arktiske isbreer og iskapper utenfor Grønland opplevde spesielt store tap. Isbreer i Arktis i Skandinavia og på Svalbard hadde sitt mest negative massebalanseår noensinne i balanseåret 2023/24 . Grønlandsisen fortsatte også å miste masse i 2025, og markerer det 29. året på rad med samlet istap .

Tropisk syklonaktivitet og orkanen Melissa

Globalt sett ble det i 2025 registrert 101 navngitte tropiske stormer, noe som er over gjennomsnittet på 88 for perioden 1991–2020. Av disse nådde 52 orkan-/tyfonstyrke, og 24 nådde styrke som en større syklon .

Orkanen Melissa var årets mest betydningsfulle storm og et hovedtema i omfattende forskning på klimaendringers påvirkning:

• Melissa var en ekstremt kraftig kategori 5-orkan som gjorde et katastrofalt landfall på Jamaica i slutten av oktober 2025, og senere rammet Cuba og Haiti .
• Maksimal vedvarende vind nådde 160 knop (185 mph), noe som binder den med orkanen Allen som den kraftigste atlanterhavsorkanen noensinne målt i vindstyrke, og binder den med orkanene Dorian og Labor Day-orkanen i 1935 som den kraftigste landfallende atlanterhavsorkanen som noen gang er registrert . Stormens minimale sentraltrykk ved landfall var 892 hPa .
• Det var den mest intense tropiske syklonen på verdensbasis i 2025 .
• Melissa drepte minst 45 mennesker på Jamaica og forårsaket økonomiske tap på omtrent 8,8 milliarder amerikanske dollar – mer enn 41 % av Jamaicas BNP . Jamaicanske myndigheter brukte avanserte risikomodeller for beredskap, noe som bidro til å begrense det menneskelige tapet .
• Studier av klimaendringers påvirkning (attribusjonsstudier) utført av Grantham Institute ved Imperial College London anslo at oppvarmingen økte Melissas maksimale vindhastighet med omtrent 7 % og de økonomiske skadene med omtrent 34 %. En storm av denne intensiteten som gjør landfall er omtrent fire ganger mer sannsynlig i dagens klima enn før den industrielle tiden . En annen analyse fra Climate Central fant at de eksepsjonelt varme havområdene som drev Melissas raske intensivering var opptil 700 ganger mer sannsynlige på grunn av menneskeskapte klimaendringer .