Ansatte i ledende AI-labber beskriver brutale timeplaner som langt overgår den tradisjonelle 40-timersuken. En tidligere teknisk ansatt i OpenAI fortalte BBC at de jobbet minimum 70 timer i uken, og under «sprints» – perioden før en større funksjonslansering – steg timene til 90 per uke .
Dette mønsteret er utbredt i bransjen. En tidligere OpenAI-ansatt som nå jobber i en annen AI-startup, beskrev kulturen som preget av hyppige «krisemøter», obligatorisk helgearbeid og «superkonkurranseutsatte» medarbeidersamtaler der kolleger plutselig blir sagt opp . BBC dokumenterte også AI-startups som åpent annonserer 70-timersuker som et salgsargument, med én stillingsannonse som advarer kandidater om ikke å søke med mindre de er «begeistret for å jobbe ~70 timer/uke fysisk på kontoret» .
Bloomberg rapporterte 26. juni 2026 at over hele Silicon Valley produserer AI-produktivitetsboomen mer angst og lengre dager, ikke mindre arbeid . Hos Anthropic sa ingeniørleder Fiona Fung i podcasten Lenny's Podcast at agentisk AI-bruk hadde blitt så utbredt at det gjorde ansattes arbeid til «en ensom opplevelse» .
En åtte måneder lang etnografisk studie av UC Berkeley Haas-forskere Aruna Ranganathan og Xingqi Maggie Ye, publisert i Harvard Business Review (februar 2026), fant at generativ AI ikke reduserte noens arbeidsmengde . I et tech-selskap med 200 ansatte der AI-bruk var frivillig, observerte forskerne at ansatte som brukte AI-verktøy:
– Jobbet i et raskere tempo
– Tok på seg et bredere spekter av oppgaver – produktledere begynte å skrive kode, designere tok på seg ingeniørarbeid
– Forlenget arbeidet til flere timer av døgnet, ofte uten å bli bedt om det
Forskerne konkluderte med at AI «ikke frigjorde tid – det utvidet jobben» . Effektivitetsgevinstene ble fanget opp av ledelsen og oversatt til utvidede ansvarsområder uten nye stillinger . En ActivTrak-rapport sitert av Fortune fant at tiden brukt på arbeidsoppgaver økte med 27 % til 346 % etter AI-innføring .
Ifølge Challenger, Gray & Christmas-rapporten fra juli 2026 ble AI oppgitt som hovedårsaken til nedbemanning for femte måned på rad . Teknologisektorens nedbemanning i første halvdel av 2026 var opp omtrent 83 % år-over-år, og tech-selskaper stod for mer enn 30 % av alle amerikanske jobbkutt i 2026 .
Store selskaper har eksplisitt nevnt AI-investeringer eller AI-drevet produktivitet som en årsak til bemanningsreduksjoner:
– Meta kuttet omtrent 8 000 stillinger (10 % av arbeidsstyrken) samtidig som de brukte 135 milliarder dollar på AI i 2026 alene
– Block (Square, CashApp) sa opp nesten halvparten av de ansatte – administrerende direktør Jack Dorsey sa til aksjonærene at AI «fundamentalt endrer hva det betyr å bygge og drive et selskap»
– Amazon, Microsoft og Oracle har alle oppgitt AI som en faktor i nedbemanning
I mai 2026 nevnte 40 % av alle tech-nedbemanningskunngjøringer AI som en faktor, opp fra bare 7 % i januar . Så langt i 2026 er AI nevnt i mer enn 112 000 kunngjøringer om stillingskutt .
Til tross for den raske innføringen av AI-verktøy, har bare omtrent én av tre arbeidstakere fått AI-opplæring fra arbeidsgiver, og det meste av denne opplæringen fokuserer på grunnleggende ferdigheter snarere enn dypere integrering eller kompetanseheving . Dette etterlater flertallet av ansatte som forventes å bruke AI-verktøy uten tilstrekkelig støtte, samtidig som arbeidsmengden intensiveres.
Den akkumulerte dokumentasjonen peker på en grunnleggende motsetning i hjertet av AI-boomen. Teknologien som skulle frigjøre arbeidstakere, produserer inne i selskapene som bygger den:
– Lengre dager (70–90-timersuker er normalisert)
– Utvidede ansvarsområder (AI-verktøy visker ut jobbgrenser og øker multitasking)
– Jobbusikkerhet (AI er nå den fremste årsaken til oppsigelser)
– Utilstrekkelig opplæring (de fleste ansatte må finne ut av det på egenhånd)
BBC-undersøkelsen, sammen med støttende rapportering fra Bloomberg, Fortune og Harvard Business Review, viser at AI-boomen har skapt et arbeidsintensivt paradoks inne i de samme selskapene som markedsfører AI som en arbeidsbesparende teknologi .