Mekka-pakten splitter Iran: Fra velkomst til «papiravtale» og trusler

Irans lagdelte respons: Fra velkomst til «papiravtale» til rød linje

Teherans reaksjon var langt fra enhetlig. Ulike tjenestemenn og medier sendte motstridende signaler.

Utenriksminister Abbas Araghchi ønsket avtalen velkommen 7. august og oppfordret til større enhet blant muslimske land, samtidig som han roste Irans væpnede styrker og knyttet pakten til en bredere oppfordring om regional selvtillit .

Bare timer etter signeringen kom et skarpt motsvar fra parlamentsmedlem Ebrahim Rezaei, medlem av Majlis' nasjonale sikkerhets- og utenrikspolitiske kommisjon. På X avfeide han avtalen som en «papiravtale» som ikke ville gi Saudi-Arabia sikkerhet, og argumenterte for at Riyadh heller burde endre sin politikk .

Innen 10. august ble tonen igjen mykere. Utenriksdepartementets talsperson Esmaeil Baghaei sa til journalister at Teheran «ikke så grunn til bekymring for at denne traktaten er mot Iran», og kalte pakten et positivt skritt mot muslimsk solidaritet. Han la til at avtalen viste at Midtøsten-nasjoner har innsett at «sikkerhet ikke er en vare som kan kjøpes fra falske sikkerhetsmeglere» .

Den mest skarpe advarselen kom fra Iranske Kayhan-avis 10. august. Avisen trakk en tydelig rød linje: ethvert forsøk på å bruke pakten mot Iran-allierte grupper – inkludert Jemens Houthi-bevegelse – ville utløse en «avgjørende respons» på slagmarken .

Iranske statlige medier ga avtalen en annen vinkling og fremstilte den som en «allianse mot Stor-Israel» og et skifte bort fra en USA-dominert sikkerhetsarkitektur i regionen .

Samlet sett tones den iranske offisielle linjen ned pakten som ufarlig, mens harde røster var skarpt kritiske, og analytikere påpekte at mange i Iran mener alliansen også er rettet mot Teheran .

Sentrale defensive og strukturelle trekk ved pakten

Mekka-forsvarspakten bygger på en bilateral saudiarabisk-pakistansk avtale inngått mindre enn ett år tidligere og utvides nå til å omfatte Tyrkia . Kjerneelementene omfatter:

• Kollektiv forsvarsklausul: Felleserklæringen slår fast at et væpnet angrep på ett av landene «skal betraktes som et angrep på dem alle» . Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan sa dette teknisk sett er det samme som NATOs artikkel 5 .
• Ingen spesifikke forpliktelser: Felleserklæringen gir ingen detaljer om troppebidrag, bindende responsforpliktelser eller terskler for aktivering . Analytikere bemerket at formuleringen «skal betraktes» ikke er en obligatorisk utløser for militær aksjon .
• Institusjonell struktur: Pakten oppretter en ministerkomité og et Saudi-basert generalsekretariat for å overvåke gjennomføringen .
• Åpen for utvidelse: Tyrkias president Erdogan sa han ønsker at alliansen utvides, og Egypt blir sett på som et potensielt fremtidig medlem .
• NATO-kompatibilitet: Tyrkia understreket at avtalen ikke er i strid med dets NATO-forpliktelser .

Beroligelser fra tyrkiske og pakistanske tjenestemenn

Både Ankara og Islamabad presiserte i offentlige uttalelser at pakten ikke er rettet mot Iran eller noe spesifikt land.

• Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan sa avtalen er «defensiv, ikke rettet mot Iran» og teknisk sett den samme som NATOs artikkel 5, men understreket at Saudi-Arabia ønsker en slutt på volden i Hormuzstredet, ikke konflikt med Teheran .
• Tyrkias visepresident Cevdet Yilmaz sa pakten «absolutt ikke må ses på som en struktur rettet mot Iran», og beskrev den rent som en avskrekkingsmekanisme .
• Ankaras offisielle uttalelse erklærte at avtalen «ikke var rettet mot noe bestemt land» .
• President Erdogan skrev på sosiale medier at avtalen «ikke retter seg mot noe land» og står åpen for deltakelse fra alle land som søker fred og stabilitet .
• Pakistans utenriksminister Ishaq Dar kalte avtalen «rent defensiv av natur», sa den ikke er rettet mot noe land, og bekreftet at den står åpen for andre regionale nasjoner som er villige til å opprettholde dens prinsipper .