Flytende nitrogen har nylig strømmet på Pluto — og atmosfæren er i ferd med å kollapse

Hovedpunktene:

• Mekanisme: Base-smelting under den tykke nitrogenbreen genererer flytende nitrogen som stiger under trykk gjennom brudd — analogt med smeltevann under en jordbasert isbre .
• Tidsskala: Strømmen skjedde sannsynligvis innenfor de siste én million årene eller så — geologisk sett nylig og, viktigere, det første beviset på flytende materiale som strømmer på Plutos overflate .
• Følgeartikkel: Et separat team ledet av Alan Stern (innsendt til arXiv 25. juni 2026) analyserte de mørke polygonene i samme område, og antydet at de er overflateuttrykk av flytende nitrogen som har kommet opp og frosset på nytt .

Bevisene er fortsatt indirekte, men datamodeller støtter hypotesen om at varme fra Plutos indre smelter nitrogenisen ved bunnen av breen, der den samles i trykksatte reservoarer før den bryter ut til overflaten .

Stor atmosfærisk endring: Det første målte trykkfallet

En separat studie ledet av Amanda Sickafoose (Planetary Science Institute), også publisert i august 2026 i The Planetary Science Journal, rapporterer den første observerte nedgangen i Plutos atmosfæretrykk siden atmosfæren ble oppdaget i 1988 .

• Data: Ti stjerneokkultasjoner (stjerner som passerer bak planeten) observert mellom 2017 og 2023 ble brukt til å spore atmosfæriske endringer .
• Hovedfunn: Atmosfæretrykket falt 16 prosent mellom midten av 2021 og juli 2023 . Før det hadde trykket holdt seg relativt stabilt siden New Horizons-forbiflyvningen i 2015 .
• Årsak: Pluto beveger seg bort fra solen i sin elliptiske bane og når ikke aphelium før i februar 2114. Etter hvert som den avkjøles, fryser nitrogengass i atmosfæren ut og faller som snø ned på overflaten. Dette er begynnelsen på en forutsagt langsiktig atmosfærisk kollaps som vil fortsette i flere tiår framover .

Forskere hadde spådd denne utfrysingen så tidlig som i 1996, men 2026-studien gir den første observasjonsmessige bekreftelsen på at prosessen er i gang for alvor .

En dvergplanet i endring

Samlet sett tegner 2026-resultatene et bilde av en Pluto som samtidig mister atmosfæren sin når den avkjøles, samtidig som den opprettholder geologisk aktivitet via underjordiske reservoarer som av og til slipper flytende nitrogen ut på overflaten. De mørke stripene på Sputnik Planitia kan være steder der flytende nitrogen nylig nådde og strømmet over overflaten, mens okkultasjonsdata bekrefter at atmosfæren i høyere høyder allerede har begynt å tynnes betydelig ut .

Begge funnene ble publisert i The Planetary Science Journal og baserte seg på data samlet inn år tidligere — New Horizons-bildene fra 2015 og okkultasjonsmålinger fra 2017–2023. At slike dramatiske oppdagelser fortsatt kommer fra en enkelt forbiflyvning og bakkebaserte observasjoner, understreker hvor mye Pluto fortsatt har å overraske oss med.

Som en forsker uttrykte det: «Pluto slutter aldri å overraske oss» — og 2026-studiene bekrefter at dvergplaneten fortsatt er en av de mest dynamiske og gåtefulle verdenene i solsystemet vårt.