Hovedpunktene:
Bevisene er fortsatt indirekte, men datamodeller støtter hypotesen om at varme fra Plutos indre smelter nitrogenisen ved bunnen av breen, der den samles i trykksatte reservoarer før den bryter ut til overflaten .
En separat studie ledet av Amanda Sickafoose (Planetary Science Institute), også publisert i august 2026 i The Planetary Science Journal, rapporterer den første observerte nedgangen i Plutos atmosfæretrykk siden atmosfæren ble oppdaget i 1988 .
Forskere hadde spådd denne utfrysingen så tidlig som i 1996, men 2026-studien gir den første observasjonsmessige bekreftelsen på at prosessen er i gang for alvor .
Samlet sett tegner 2026-resultatene et bilde av en Pluto som samtidig mister atmosfæren sin når den avkjøles, samtidig som den opprettholder geologisk aktivitet via underjordiske reservoarer som av og til slipper flytende nitrogen ut på overflaten. De mørke stripene på Sputnik Planitia kan være steder der flytende nitrogen nylig nådde og strømmet over overflaten, mens okkultasjonsdata bekrefter at atmosfæren i høyere høyder allerede har begynt å tynnes betydelig ut .
Begge funnene ble publisert i The Planetary Science Journal og baserte seg på data samlet inn år tidligere — New Horizons-bildene fra 2015 og okkultasjonsmålinger fra 2017–2023. At slike dramatiske oppdagelser fortsatt kommer fra en enkelt forbiflyvning og bakkebaserte observasjoner, understreker hvor mye Pluto fortsatt har å overraske oss med.
Som en forsker uttrykte det: «Pluto slutter aldri å overraske oss» — og 2026-studiene bekrefter at dvergplaneten fortsatt er en av de mest dynamiske og gåtefulle verdenene i solsystemet vårt.