Tomrommet som oppfører seg som en krystall

Magnetaren: 1E 1547.0−5408, en radiosendende magnetar i Melkeveien .

Teleskoper involvert:

• IXPE (Imaging X-ray Polarimetry Explorer) – NASAs røntgenpolarimetrioppdrag, som utførte over 140 timer (≈500 ks) observasjoner .
• NICER (Neutron Star Interior Composition Explorer) – leverte samtidige røntgen-timing- og spektraldata .
• Parkes/Murriyang-observatoriet – CSIRO-radioteleskopet i Australia som koordinerte radioobservasjonene .

Nøkkelfunn publisert i Nature :

• Påvisning av høyt polarisert røntgenstråling (polarisasjonsgraden nesten tre ganger høyere enn forventet ut fra vanlige plasmeprosesser alene) .
• Polarisasjonsvinkelen viste jevne, sammenhengende variasjoner over magnetarens rotasjonsperiode, i tråd med signaturen forutsagt for vakuum-birefringens i en magnetars magnetosfære .
• Mønsteret stemmer overens med QEDs spådom om at fotoner i vakuumet nær et magnetfelt på ∼10¹⁴–10¹⁵ Gauss opplever en polarisasjonsavhengig brytningsindeks, noe som i praksis får «tomt rom» til å oppføre seg som en krystall .
• Signalet er det sterkeste observasjonsbeviset for vakuum-birefringens til dags dato, selv om forskerne beskriver det som forenlig med, snarere enn et absolutt bevis for, effekten .

Forbehold: Selv om teamet rapporterer det mest definitive signalet for vakuum-birefringens hittil, er tolkningen fortsatt gjenstand for aktiv vitenskapelig debatt. Alternative magnetosfæremodeller blir fremdeles vurdert .